Vis kilden til Per Cappelen

{{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}}
'''[[Per Cappelen]]''' (født 12. januar 1921 i [[Kristiania]], død 2. desember 1978 i Oslo) var arkitekt. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin kone, [[Molle Cappelen]], i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse, og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo. Per Cappelen var dessuten professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.

== Familie ==
Per Cappelen var sønn av lege Thor Cappelen (1889–1975) og Aagot Pettersen (1882–1972), og ble gift i 1946 med [[Molle Cappelen|Molle (Bergliot Ambrosia) Heyerdahl]] (1922-1986).

''Merk at 1922 oppgis som fødselsår for Per Cappelen i enkelte kilder, blant annet i Norsk biografisk leksikon, men flere ''samtidige'' kilder, samt gravferdsetaten i Oslo, benytter 1921, som også er benyttet i herværende artikkel. At han tok examen artium i 1940 underbygger også at 1921 er det korrekte fødselsåret.''

== Liv og virke ==
Per Cappelen  tok examen artium  i 1940.  I  1946 tok han eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945,  som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller  “Krisekurset”, som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til  på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen.   Blant de kvinnelige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Molle Heyerdahl, som ble Per Cappelens ektefelle samme år.

Per Cappelen arbeidet ved Gjenreisningskontoret i Sør-Varanger 1946–1947. 1947-1950 var han assistent ved  Knut Knutsens arkitektkontor i Oslo. I 1950 etablerte han  felles praksis i Oslo med kona. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:

* Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
* Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
* Institutt for samfunnsforskning (sammen med  T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
* Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
* Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første “naustkirkene” i norsk etterkrigsmodernisme).
* Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
* Sauland skule, Hjartdal, 1968
* Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969
* Rudolf Steiner-skolen, Grav Gårdsvei 5, Bærum, 1975
* Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975

Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de [[Treprisen]], en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.

I tillegg til egen praksis var Per Cappelen engasjert i  undervisning og fagpolitikk. Han var både  lærer og sensor ved landets to arkitektskoler, [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim og [[Arkitekthøgskolen i Oslo]], hvor han  ble professor  i 1966.  Han var formann i Arkitekthøgskolens professorråd 1966–1970, og i  skolens høyskoleråd 1975–76. Han var dessuten styremedlem i Oslo Arkitektforening 1951–1952 og viseformann 1959–1960. Cappelen  var også en habil tegner, og han var en aktiv  fagskribent i arkitektenes fagblader

I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i [[Vennersborgveien]] 17 på Bestum i Oslo. Cappelen døde etter et illebefinnende under en skitur i Nordmarka.

== Ettermæle ==
{{thumb|Gravminne Molle og Per Cappelen Ullern.jpg|Molle Cappelen og ektemannen Per er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
I sin artikkel om kona Molle i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):

{{sitat|Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer.}}

Per Cappelen og kona er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*Aftenposten 4. desember 1978: nekrolog over Per Cappelen (usignert).
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/302 Adressebok for Oslo 1955]. Ekteparet Cappelen er her oppført i  [[Vennersborgveien]] 17.
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49338/229 Adressebok for Oslo 1975/76]. Ekteparet Cappelen er her oppført i  [[Vennersborgveien]] 17.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0103.html Hvem er Hvem 1973]. 
*[https://nbl.snl.no/Per_Cappelen Wenche Findal om Per Cappelen i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/103735 Per Cappelen, Gravferdsetaten i Oslo]


{{DEFAULTSORT:Cappelen,Per}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]