Vis kilden til Russarane på Råsvoll

'''''[[Russarane på Råsvoll]]''''' er et [[sagn]] som [[Reidar Svare]] har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av [[Vefsn bygdebok]]. Den vanlige utgaven av sagnet handler om en [[russisk]] [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] på gården [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]], men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av [[Russland]],<ref>[https://en.wikipedia.org/wiki/Alexei_Petrovich,_Tsarevich_of_Russia prins Aleksej på Engelskspråklig wikipedia]</ref> som hadde falt i unåde hos sin far, Peter den store.

''Russarane på Råsvoll'' er ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i [[Vefsndalen]]. Der fortelles det om en greve – tidvis kalt [[Rosenkrantz]] – som foruten Rossvoll skal ha eiet [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. Tittelen greve er nok en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve og Greva. Lydlikhet kan også være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.

== Rossvoll ==
Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Kvinnen, som beskrives som [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] som skal ha flyktet fra [[Russland]], giftet seg på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] med en mann som selv var fra [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]]. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.

I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i [[1828]] gikk også denne tapt. Ved [[1900-tallet]]s inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.

[[Reidar Svare]] mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.

For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i [[1917]]. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.

== Inner-Langmoen ==

== Greven på Grøva ==
Sagnet om greven på Grøva ser [[Reidar Svare]] i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] skal greven både ha eiet [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. Noen ganger sier sagnet at greven het [[Rosenkrantz]].

På [[1600-tallet]] eiet [[Ludvig Holgersen Rosenkrantz]] og [[Karen Mowat]] betydelige mengder [[jord]] på [[Helgeland]], vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i [[1647]] Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side [[odel]].

Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».

== Se også ==
* [[Ludvig Filip av Frankrike]]

== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>

== Litteratur ==
* {{Svare/Bakke 1973}}

{{DEFAULTSORT:Russarane på Råsvoll}}
[[Kategori:Eventyr og sagn]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Russland]]
{{bm}}