Vis kilden til Skollerud (Bærum gnr 114)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Skollerud
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = Høymiddelalderen
| utskilt       = 
| sted          = [[Lommedalen]]
| sokn          = 
| kommune       = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke         = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr           = 114
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Skollerud (Bærum gnr 114)|Skollerud]]''' er gårdsnr. 114 i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Gården ble ryddet i [[høymiddelalderen]] og gjenreist etter [[Svartedauden]]. Navnet kommer av ''skolli'', som er et gammelt navn på rev, altså gården hvor det var mye rev. Skolli ble brukt mye som tilnavn. Gården tilhørte Kronen. Ca. 1700 fikk brukeren Matias Olsen kjøpt gården. I 1716 kjøpte [[Bærums Verk]] Skollerud. På auksjon etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Krefting]] på Bærums Verk i 1766 ble gården delt. Halvor Pedersen Belset kjøpte en halvpart, Maren Kristoffersdatter og Nils Andersen den nordre. Skollerudgårdene lå til samme tun. På en høyderygg mellom Burud og Skollerud ligger Annikhaugen med 5 gravrøyser.

== Nordre Skollerud ==

Bruksnr. 114/5, hadde i 1826 65 mål innmark. Bonden Lars Henriksen hadde 2 hester, 3 kuer og 6 sauer. Utsæden var 7 tønner korn og 2 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved. I 1939 var gården på 200 dekar totalt, hvorav 191 dekar var jordbruksareal og 290 dekar barskog. Bonden Hagbart Skollerud hadde 2 hester, 3 kalver, 3 okser, 9 kyr, 10 sauer og 6 lam. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 45 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 21 frukttrær og 48 bærbusker.

== Mellom Skollerud ==

Bruksnr. 114/1, hadde i 1826 75 mål innmark. Bonden Gulbrand Pedersen hadde 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Han sådde 11 tønner korn og satte 4 tønner poteter. Gården solgte 10 favner ved det året. I 1939 var gården på 405 dekar, hvorav 120 dekar var jordbruksareal, 60 dekar engslått og 240 dekar barskog. Bonden Tormod Skollerud hadde 2 hester, 2 kalver, 2 kviger, 18 kyr, 1 svin, 4 purker og 200 høns. Han dyrket 8 dekar hvete, 17 dekar bygg, 7 dekar havre, 6 dekar poteter og 19 dekar fôrbete. I hagen hadde gården 43 frukttrær og 90 bærbusker. Husene er flyttet nordvest på eiendommen.

== Søndre Skollerud ==

Bruksnr. 114/3, var i 1793 skilt ut fra Mellom Skollerud. Gården var i 1939 på 240 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 160 dekar barskog. Bonden Lars Skollerud hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 5 kyr, 2 griser og 15 høns. Gården dyrket 25 dekar havre, 1 dekar grønnfôr, og 2 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 31 bærbusker.

== Småbruk utskilt fra Skollerud ==

Toppenhaug, Bakke, Fossli og Fossbakk var småbruk skilt ut fra Skollerud.

[[Trulsebråtan (Bærum gnr 114/4)|Trulsebråtan]], bruksnr. 114/4, var opprinnelig husmannsplass som ble skilt ut fra Søndre Skollerud som et småbruk på ca. 20 dekar. Bruket er delvis utparsellert til boliger.

Brattebakke, bruksnr. 114/2, var et småbruk som ble skilt ut fra Skollerud i 1849.

== Husmannsplasser under Skollerud ==

Kullebunden, [[Lesterud (Bærum)|Lesterud]] og [[Trulsebråtan (Bærum gnr 114/4)|Trulsebråtan]] var husmannsplasser under Skollerud.

{{AB-leksikon}}