Vis kilden til Strømmen private vannverk

<onlyinclude>
{{thumb|Åmotdammen 1908.jpg|Store mannskaper var i sving under anlegg av vannverket ved Åmotdammen 1908.|Ukjent/MiA}}
'''Strømmen private vannverk''' ble etablert i [[1908]], etter at det året før ble gjort en avtale med [[Lillestrøm bygningskommune]].

[[Lillestrøm]] fikk sin vannforsyning fra et inntak i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s Øvre mølledam før stedet ble utskilt som eget herred i 1908. Etter hvert som [[Strømmen]] ble mer bebygd ble vannkvaliteten dårligere, og ved den store brannen 24. juni [[1906]] viste det seg at Lillestrøms vanntilførsel var altfor svak. Etter en del sonderinger vedtok Lillestrøm bygningskommune å gjennomføre en regulering av [[Åmotdammen]]. Vannkvaliteten ble her funnet tilfredsstillende, med et stort nedslagsfelt uten forurensninger fra bebyggelse eller dyrket mark. Kapasiteten var god, det ble anslått at det kunne leveres vann til 20.000 mennesker.</onlyinclude>

{{thumb|Åmotdammen 1908 File0041.115.jpg|Åmotdammen 1908. Inspeksjon og kranseskål for ny demning for vannverket.|Ukjent/MiA}}
Åmotdammen har utløp til Vittenbergbekken, denne renner videre ut i Sagelva. Etter kommunedelingen i 1908 utgjør bekken kommunegrensen mellom [[Lørenskog]] og [[Skedsmo]]. I eldre tid var det et sagbruk både ved Åmotdammen og i Wittenbergbekken ved plassen Vittenberg. Brukseierne ved Sagelva hadde merket seg at denne bekken i tørre perioder ble nesten borte, og mente derfor at de ved oppdemming av Åmotdammen kom til å miste driftsvann til sine egne sager.

Etter en del forhandlinger ble så avtalen signert den 2. august [[1907]]. Denne gikk ut på at brukseierne uten avgift skulle få anledning til å kople på en 6" vannledning til det fordelingsreservoaret som Lillestrøm bygningskommune skulle bygge et stykke nedenfor Åmotdammen. Som en motytelse skulle brukseierne bekoste en tredjedel av ekspropriasjonsutgiftene.

I Strømmen ble det deretter dannet et aksjeselskap til utnyttelse av vannrettighetene. Enhver huseier fikk anledning til å tegne aksjer, men det var bare kjøpmann Johan Amb som benyttet seg av dette. Den øvrige kapitalen ble tegnet av [[Strømmen Trævarefabrik]] og [[Strømmens Værksted]].

Vannverket var til stor nytte for Strømmen i årene som fulgte. Det fungerte godt, og ble etter hvert også utvidet. I [[1923]] ble vannrettigheter og ledningsnett solgt til [[Strømmen bygningskommune]].

==Litteratur==

* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
* Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}} 
* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Sagbruk]] 
[[Kategori:Etableringer i 1908]]

[[Kategori:Vassforsyning]]