Vis kilden til Tollef Kilde

<onlyinclude>{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}</onlyinclude>
{{thumb|Kilde gård Åmot.jpg|Slektsgården Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
<onlyinclude>'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]].
</onlyinclude>
== Bakgrunn ==
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. 

I 1878 overtok han driften av slektsgården [[Kilde (Åmot)|Kilde]] og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet førte til at han i 1927 måtte gi opp slektsgården Kilde. Den ble for øvrig tatt tilbake på odel av hans sønnesønn i 1938.

== Lokal næringsutvikling ==
<onlyinclude>
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. 

Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]], arkitekt var [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i Innlandet]], avdeling Rena.

Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914.</onlyinclude>
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med [[Rena kartongfabrikk|den nye kartongfabrikken]] ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}
{{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}}
Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av [[første verdenskrig]]. Med seg som investor hadde han [[Elias C. Kiær]] (1863-1939). Dette var i tråd med Kildes grunntanke om at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle nyttiggjøres i verdiskapning i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten.

Sentralt var forbedringer av kommunikasjonene. Han sørget for Rena allerede i 1890 fikk to store broer over elvene [[Glomma]] og [[Rena (elv)|Rena]], dette var på den tid var de største i sitt slag i Norge. Ønsket om bedrede kommunikasjoner lå også bak hans arbeid for å få bygget en jernbane Trysil via Rena, noe som gjorde ham både kjent om omstridt.

Hans aller største prosjekt var tanken om å kanalisere Glomma og deler av elven Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] nord for Rena. Han mente at dette ville kunne muliggjøre en full utnyttelse av Østerdalens enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser, ved å sikre produktenes adgang til markedene med konkurransedyktige priser. Kilde hevdet at med en kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge».

Kilde var på mange områder forut for sin tid og forslaget om å overføre deler av Glommas vannføring via [[Jutulhogget]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]] til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden, ble i hans egen samtid til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene, da det fra 1971 blir overført vann fra Glomma (maksimum 55 m³/s) fra [[Høyegga dam]] sør for Bellingmo i [[Alvdal]] gjennom 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftstasjon]] (94 MW) med en fallhøyde på 210 m.

== Politisk virke ==
Kildes samfunnengasjement førte ham inn i politikken. Han satt i kommunestyret i [[Åmot kommune]] i hele 45 år, hvorav 10 år som ordfører i perioden rundt århundreskiftet. I stortingsperioden 1891 til 1894 møtte han som varamann for [[Venstre]] på [[Stortinget]]. 

Han var også styreleder og styremedlem i en rekke næringsvirksomheter og organisasjoner. I årene 1909–1915 var han medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar. 

Han var i flere år i ledelsen av [[Norges Bondelag]], en periode som nestleder. Han var blant pådriverne for opprettelsen av [[Bondepartiet]] som ble opprettet på Bondelagets årsmøte i 1920.

== Ettermæle ==
Kilde ble utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden]] i 1897, og i 1933 fikk han [[Borgerdådsmedaljen|Borgerdådsmedaljen i sølv]]. Han var også innehaver av [[Norges Bondelag]]s æresmedalje.

På Rena har han fått hovedgaten, [[Tollef Kildes gate]], oppkalt etter seg, og i [[Rena park]] er det reist en bauta over ham.

== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Tollef_Kilde Tollef Kilde] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://www.nrk.no/ho/visjonaeren-tollef-kilde-1.12534894 Ville ha dampbåt og casino på Glomma], nrk.no 4. september 2015
* {{hbr1-1|pf01037066000973|Tollef Kilde}}.

{{DEFAULTSORT:Kilde, Tollef}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skogeiere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Åmot kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
{{bm}}
{{F1}}