Vis kilden til Tomas Jensen (lagmann)

'''[[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]]''' var [[lagmann]] i [[Skien]] fra 1623 til 1653.

==Embetskarriere==

Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 301f.</ref> Han avla lagmannsed til [[Jens Juel]] kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.

Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 112.</ref> Han var da borger i [[Oslo]]. [[Augustinus Olsen Wroe]], som senere ble lagmann i [[Agder]], overtok riksskriverembetet etter Jensen.

==Lagmann==

I 1633 ble han oppnevnt som settelagmann i en sak lagmannen i [[Tønsberg]] ikke kunne behandle fordi han var vitne i saken og dermed inhabil.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 457.</ref>  

Ved kongebrev 29. juli 1632 mottok stattholderen, kansleren [[Gunde Lange]], [[Hartuig Huitfeldt]], [[Ove Gedde]] og lagmennene i [[Viken]], Oslo og Skien kongebrev med tittel «Sager, som er ikke specifiseret i Loven» som var en befaling om å sende kanselliet deres oppfatninger om hva som kunne tas inntas i en ny recess.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 425.</ref>
  
==Kommissær==

Jensen ble ved kongebrev 16. april 1626 oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Oslo, [[Fredrikstad]] og Viken til å behandle en tvist mellom kansler [[Jens Bjelke]] og personer som fisket på hans eiendom.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 516f.</ref>

Jensen ble oppnevnt som medlem av flere kongelige kommisjoner. I 1630 deltok han sammen med kansleren Jens Bjelke som kommisjon som skulle pådømme en lang rekke forhold som skyldtes allmuens klager mot embetsmennene ([[Bjelkekommisjonen]]). Kommisjonen reiste rundt i landet vinteren 1631–1632 og undersøkte forholdene nærmere.

Jensen, Jens Bjelke og [[Jacob Ulfeldt]] ble i 1630 oppnevnt som kommissærer i en sak der [[Johan Vidow]] mente at sorenskriver [[Tomas Rasmussen (sorenskriver)|Tomas Rasmussen]] var skyld i at «nogle af» hans barn druknet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 247.</ref>  

Ved kongebrev av 28. juli 1631 fikk Jensen befaling om sammen med 12 menn å forfatte en riktig jordebok for [[Bratsberg len]] etter anmodning fra lensherre over Bratsberg [[Eiler Urne]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 339.</ref>

I 1631 fikk Jensen og Jens Bjelke befaling om å avslutte en tvist mellom bøndene på [[Agdesiden]] og [[Christen Sterck]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 349.</ref> Kommissærenes dom er kjent.<ref>''Agdesidens dombok'' 1636, s. 101ff, se også s. 104f og 234f.</ref> 

Jensen og lagmann [[Augustinus Olsen]] på Agdesiden ble ved brev av 6. november 1634 oppnevnt til å behandle en sak mellom [[Gunde Lange]] og [[Landvik kirke]] om en ødegård.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 711.</ref>
  
Tomas Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder ble i 1639 oppnevnt til å dømme i en eiendomssak mellom lensherren på Agdesiden [[Palle Rosenkrandtz]] på kirkens vegne og Gunde Lange på [[Brunla len]]. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men snø og vintervær hadde hindret dem i å utføre åstedsbefaringen; de ble beordret å utføre forretningen en annen tid på året.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 563f.</ref>

Tomas Jensen ble i 1641 oppnevnt sammen med lagmennene [[Peder Alfsen (d. 1663)|Peder Alfsen]] i [[Trondhjem]] og [[Nils Hansen (lagmann)|Nils Hansen]] i Christiania å behandle tre tvister mellom borgere i [[Bergen]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 712f.</ref>  

I 1641 fikk Jensen og lagmann Nils Hansen i Kristiania i oppdrag å dømme i en sak mellom [[Rakkestad]]s bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru [[Maren Skram]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 79.</ref>  

1643 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen oppnevnt til å dømme i en sak om arv etter [[Erik Ottesen Ordning]]s avdøde hustru.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 303,416f.</ref>  

I 1646 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder oppnevnt til å behandle en klage over dommer avsagt av tidligere lagmann i Tønsberg [[Clemens Sørensen Wedel]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 420f.</ref>  

I 1653 ble Tomas Jensen, som forrige lagmann, oppnevnt sammen med lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg som kommissærer i en omfattende arvesak på [[Bragernes]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 78f.</ref>  

==Økonomi==

Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.

Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar Domkirke]] og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann [[Peder Ravn]] i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 112.</ref>  

==Familie==

Tomas Jensen var gift med datter til lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)|Peder Jørgensen]] i Oslo.<ref>''Norske Herredags-Dombøger'', 2. rekke, bd. VI (1622), s. 224.</ref> 

==Bosted==

Jensen skal ha bodd på [[Nordre Brekke (Skien)|Nordre Brekke]].

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Jensen, Tomas}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Skien kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
{{bm}}