Vis kilden til Tulluan (Klæbu)

{{thumb|No-nb digibok 2012060724015 0855 1.jpg|Tulluan, fotografi fra ''Det norske næringsliv''.}}
'''[[Tulluan (Klæbu)|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av. 

Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.

==Arkeologi==
Nabogården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Mellom dyrka marka og fjell-lia ligger et myrområde. Her døde hestene i sin tid ifølge muntlige overleveringer. Om dette stemmer kan man finne spor etter hester i myra. Dette er en dyp myr. En kjenner til fra andre arkeologiske funn i Skandinavia at i myr ble det foretatt ofringer og folk ble gravlagt der. Mellom myra og fjell-lia går den gamle [[Kisveien (Klæbu)|Kisveien]] fra [[Skjøla]] til smeltehytta på [[Hyttfossen]]. Området inneholder derfor trolig arkeologiske funn. 

Tulluan søndre ligger fortsatt på den opprinnelige gårdstomta. Der lå de andre to inntil 1772, da Tulluan midtre ble flyttet dit den ligger i 2013. I 1817 ble Tulluan nordre bygd på den plassen den ligger i 2013. Før 1772 hadde alle de tre gårdene sine seterhus i en klynge på platået litt nedenfor setertomten som Tulluan søndre har nå. I 1765 var det 15 små seterhus. Kanksje lå den eldste setertomta nærmere fjellet oppe under [[Svarthåmmåren]]. Terrenget der går under navnet Skjemstadbakkene og ligger uvanlig fint og '' volle'' til. 

==Eiere==
I Middelalderen eide domkirka i Nidaros tre spann i gården. Elgeseter kloster 1 øre, og Hospitalet i byen 1 øre. Dette holdt seg uforandret til 1838 da skylden ble omskrevet til 11 spd. 3 ort og 6 skilling. I 1886 fikk en den skyldsettingen som gjelder i dag, 24 skyldmark 61 øre (fordelt på de tre brukene).

En gårdliste fra 1647 viser disse eiendomsforholdene:
*Torgeir bygsler, Trondhjems gård 1 øre, skatt 7 daler.
*Bispestolen, 2 spann, 3 spann og 2 øre
*Rasmus bygsler, Bispestolen 1 spann, skatt 4 daler, Hospitalet 1 øre.

I 1675 hadde stiftamtsskriver i Trondhjem [[Iver Baltzersen Balch]] kjøpt kongens del (1 øre) i den første gården, og hadde bygselrett på de andre to gårdene. Han eide fra før Leira gård i Strinda, og hadde sagbruk der. Iver døde i 1677, og enken Else Pedersdtr. fortsatte som eier til hun døde i 1696.

Mons Jens Mogensen fikk i 1698 skjøte på ''den gaard Tellugen i Kleboe''-1 øre- med bøxel på heile gaard. Året etter er det grenseoppgang mellom Tulluan og Moen. Senre er det en Carsten Schiøtt som er eier av det hele. I 1772 ble Tulluan solgt til byselmennene Jon Hansen og Jon Olsen. Fra 1557 til 1698 var Tulluan delt i to bruk, fra 1698 til 1772 i tre bruk. Ved kjøpet i 1772 delte de Jon-ene gården likt i mellom seg. 

Den 5. juli i 1817 ble det foretatt samfrendeskifte etter Karen Estensdatter. Da ble Tulluan midtre og halvparten av Tulluan nordre delt i to like deler mellom ektemann Lars Larsen og sønnen Jon Larsen. Denne gårddelingen gjelder fortsatt. 

Matrikkelen for 1723 gir dette bildet av de tre gårdene: Tulluan midtre:
Anders Iversen bygsler 1 sp. 1 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, kornviss, god til eng. Utsæd: 1 t. bygg og 8 t. havre. Avling: 70 lass høy. Buskap: 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tulluan søndre: Ole bygsler 1 sp. 1/2 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, 1/2 kvern. I Sollia viss til korn, noe skarp til eng, måtelig til bruks. Utsæd: 1 t. bygg og 6 t. havre. Avling: 60 lass høy. Budskap: 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. 

==Kilder==
* ''Klæbuboka'' bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}