Vis kilden til Utvandring til Nederland

<onlyinclude>{{thumb|Jan ten Compe - The Customs House, Amsterdam.jpg|Jan ten Compe - Tollboden i Amsterdam.}}
På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] opplevde kyststrøka i Norge ei betydelig '''[[Utvandring til Nederland|utvandring til Nederland]]''', særlig til [[Amsterdam]], men også til byer som Hoorn og Middelburg. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i perioden [[1640]] til [[1675]], men den holdt seg på et betydelig nivå helt fram til rundt [[1740]]. Utvandringa faller delvis sammen med det som kalles [[Hollendertida]]. </onlyinclude>

== Årsaker ==
{{thumb|De Zeecusten van Noorwegen tuschen der Neus en Langesondt - no-nb krt 00790.jpg|Nederlandsk kart fra 1652 over norskekysten mellom Lindesnes og Langesund. Hele denne kysten hadde utvandring til Nederland, framfor alt den vestlige biten.}}

Blant såkalte push-faktorer kan nevnes fattigdom, store familier, utskrivning av soldater og rømning fra straff for lovbrudd. Blant pull-faktorer er det verdt å nevne først og fremst det høye lønnsnivået i Amsterdam og andre byer, men også at byene kan ha budt på bedre giftermålsmuligheter.

==Antall==
I denne tidsperioden var statsmakta ennå ikke kommet så langt at de hadde oversikt over alle utvandrere eller innvandrere, slik som er tilfelle med nyere vandringer. Vi er derfor henvist til andre typer kilder for å finne antall nordmenn i Nederland. I tilfellet Amsterdam foreligger det lysningsregistre for hele perioden, og der har finnes nesten 12 000 nordmenn som tar ut lysning før giftemål på 1600- og 1700-tallet. Den lutherske menigheta i Amsterdam har kommunikantbøker (medlemslister) fra [[1663]], og der finnes navn på 6000 nordmenn fram til og med [[1800]].<ref>Se Hodne 1976</ref> Dessuten har Aarsbog regna seg fram til at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), hvorav omlag halvparten seilte fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003</ref>

Problemet med disse kildene er at de hverken fanger opp alle som dro fra Norge til Amsterdam eller gir oss et representativt utvalg; både de som gifter seg og de som tar medlemsskap i kirka kan antas å ha tilhørt de mer "bofaste" i innvandrersamfunnet.<ref>Se Kuijpers 2005</ref> I tillegg kommer det at vi ikke kjenner omfanget av hvor mange som går igjen i to eller tre av disse kildegruppene. Sogner har gjort undersøkelser for [[Stavanger amt]] i første kvarter av 1700-tallet, og kommer der fram til at i høyden 40% av kommunikantene også er å finne som brudefolk.<ref>Sogner 1994</ref> Dersom vi kan anta at dette er et allmenngyldig forhold for resten av Norge og hele tidsperioden, kan vi trygt justere antallet utvandrere opp til nærmere 16 000, og vi har da ikke tatt med de sjømennene som hverken gifta seg eller ble kommunikanter. Kvinnelige innvandrere i samme stilling er sjølsagt enda vanskeligere å spore opp enn mennene.

== Sosial sammensetning ==
Geografisk kom utvandrerne nesten utelukkende fra kyststrøka fra og med [[Halden]] til og med [[Trondheim]]. Bare enkelttilfeller av innlendinger og nordlendinger er påvist. Det er store regionale variasjoner, og her også er det forskjell mellom kildegruppene. <onlyinclude>[[Vest-Agder]] veier overlegent tyngst med over 40% av dem som gifta seg i Amsterdam, med [[Bergen]] som en god nummer to på rundt 15%. I kommunikantbøkene utgjør vestegdene sågar over halvparten. I kildematerialet fra ''VOC'' veier derimot Bergen tyngst, med om lag 25%, men regner man [[Oslofjord]]området som ett distrikt, veier det enda tyngre, med nesten en tredjedel.</onlyinclude> Utenfor Amsterdam utgjorde vestegdene flertallet i Hoorn, mens Rotterdam og Middelburg hadde et sterkt innslag av bergensere.<ref>Se Hodne 1976</ref>

Aldersmessig var de aller fleste i tjueåra da de gifta seg, og formodentlig noe yngre da de reiste ut, da de gjerne oppholdt seg noen år i Nederland før de stifta bo.

Utvandringa til Nederland var dominert av menn, men om lag en tredjedel av de som tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam var kvinner. Imidlertid varierte dette fra landsdel til landsdel: Blant de vordende brudefolka fra Lister og Mandals amt (Vest-Agder) var kvinnene i flertall, mens mennene var i stor overvekt fra byer som Larvik og Tønsberg, der nesten nitti prosent av utvandrerne var menn.

== Oversjøiske forbindelser ==
Ikke alle bosatte seg fast i Amsterdam eller de andre byene. En del kom tilbake, mens en del mannlige utvandrere omkom på havet. Blant disse kan særlig nevnes de som tok hyre i Ostindiakompaniet og Vestindiakompaniet - blant mannskapet til disse selskapa var dødeligheta omtrent femti prosent, og av de som ikke omkom ble enkelte igjen i Ostindia eller i Sør-Afrika. Mange kom også tilbake til Amsterdam, men det ser ikke ut til at mange av dem hadde eller stiftet familie der.

Fram til 1674 var New York nederlandsk koloni under navnet Nieuw Amsterdam, og det er her vi har de første dokumenterte eksemplene på norsk utvandring til den nye verden siden [[vikingtida]].<ref>Det er riktignok ikke usannsynlig at en del av den norrøne befolkningen på Grønland kan ha reist til Amerika etter Svartedauden og blitt assimilert av innfødte amerikanere.</ref> Den norskættede, amerikanske teologen John Oluf Evjen omtaler 57 nordmenn i Nieuw Amsterdam på 1600-tallet, sammenliknet med 97 dansker og 34 svensker.<ref>Evjen, ''Scandinavian Immigrants in New York 1630-1674'', side xii-xiii.</ref> Frans-Arne Stylegar har dokumentert 69 personer med norsk bakgrunn (dvs. personer født i Norge eller av norske foreldre i Amsterdam før avreisen til Amerika), og har dessuten korrigert Evjen på flere punkter med hensyn til dennes tilskriving av norsk opprinnelse. Stylegar finner norske innbyggere i Nieuw Nederland (Nieuw Amsterdam og Fort Oranje/Albany) alt fra midt på 1620-tallet. <ref>Stylegar, ''Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674''.</ref>

== Enkelte utvandrere ==
* [[Anna Margriet Cattou]], født i [[Bergen]].
* [[Anneke Jans]], født i [[Flekkerøy]].
* [[Cort Adeler]] ([[1622]]-[[1675]]), født i [[Brevik]]. Hadde en lengre karriere i både Nederland og Venezia før han kom tilbake til Danmark-Norge.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Cort_Adeler/utdypning], skrevet av Øystein Rian</ref>
* [[Cornelis Cruys]] ([[1655]]-[[1727]]), født i [[Stavanger]]. Ble kjent med tsar Peter "den store" i Amsterdam, og ble viseadmiral i den russiske marinen.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Cornelius_Cruys/utdypning], skrevet av Torgrim Titlestad</ref>
* [[Johannes Barents]], fra [[Larvik]].

== Referanser ==
{{reflist|2}}

== Kilder ==
* Flekkefjord Museum. ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet''. Seminarrapport, 2000.
* [http://en.wikipedia.org/wiki/John_O._Evjen Evjen, John Oluf]. [http://www.rootsweb.ancestry.com/~nycoloni/evjen/evjtitle.html ''Scandinavian Immigrants in New York 1630-1674'']. K. C. Holter Publishing Company, Minneapolis, 1916.
* Hodne, Oddleif. ''Fra Agder til Amsterdam''. Upublisert hovedoppgave, UiO, 1976.
* Kuijpers, Erika. ''Migrantenstad''. Verloren, Hilversum, 2005.
* Sogner, Sølvi. ''Ung i Europa: Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid''. Universitetsforlaget, Oslo, 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010121406059}}
* Store Norske Leksikon, internettversjonen.
* Stylegar, Frans-Arne. ''Nieuw Amsterdam. Nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674''. Commentum forlag, Sandnes, 2016.
* Aarsbog, Sindre. ''Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker''. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.

{{Ikke koord}}
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Agder fylke]]
[[Kategori:Vest-Agder]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
[[Kategori:Hordaland]]
[[Kategori:Nederland]]
[[Kategori:1600-tallet]]
[[Kategori:1700-tallet]]
[[Kategori:Kystkultur]]
{{F2}}
{{bm}}