Vis kilden til Vardø Eiendomsregister



=Grunnlag for historisk eiendomsregister=
==Byutvidelser og kart==
[[Fil:Amt2 finmarkens-amt-7 1750.jpg|alt=Kart over Vardø fra 1750|miniatyr|Kart over Vardø fra 1750]]
[[Vardø]] vokste frem som fiskevær og handelsplass ved festningen på øya Vardøya i senmiddelalderen (Eliassen 2006: 161). Den første festningen på stedet ble etablert alt på begynnelsen av 1300-tallet, mens den nåværende festningen ble etablert i 1733. I 1789 fikk stedet kjøpstadstatus, som en del av de dansk-norske myndighetenes ønske om byutvikling i de nordligste delene av riket. Byen slet lenge med å vokse, i 1845 hadde byen fremdeles kun rundt 200 innbyggere, spredt utover eidet Valen som ligger mellom Nordre og Søndre Våg og utover på begge sider av de to vågene. I siste halvdel av 1800-tallet vokste imidlertid byen raskt, til rundt 1300 i 1875 og 2600 i 1900. Den sterke veksten kom som følge rollen byen fikk i siste halvdel av 1800-tallet som gjestehavn for vårsildefisket, et fiske som tiltrakk seg fiskere langs hele norskekysten fra Stavanger og nordover, og som knutepunkt i den norsk-russiske pomorhandelen (Myhre 2006: 291-92).

Vardø ble utvidet en gang i siste halvdel av 1800-tallet, i 1874. Utvidelsen kom som følge av befolkningsveksten vårsildefisket og pomorhandelen skapte, og omfattet de øvrige delene av Vardøya og Svinøya, som til da hadde tilhørt Vardø landsogn, deriblant Vardøhus festning (se Om Udfærdigelse af en Lov om Udvidelse af kjøbstaden Vardøs Grændser).

Det er også bevart et matrikkelkart over byen fra slutten av 1800-tallet. Kartet, som ble tegnet av I. W. Brox i 1890, er i målestokk 1:2 500 og består av to deler. Kartet viser byen med sjølinjer, festningen, havneområdene, moloer, vannbasseng og vannledninger, torg, gater og bygninger. Gatene og større bygninger som kirken (nr. 29), kommunegården (nr. 32), tollboden (nr. 145), brannstasjonen (nr. 22), skolen, fattighuset, presteboligen (nr. 260) og arbeiderforeningens lokaler (nr. 354) er oppført med navn. De aller fleste av bygningene i byen er dessuten nummerte. Nummereringen er felles for hele bebyggelsen, og starter med bebyggelsen i Festningsgaden ved grensen til Vardøhus festning, og går deretter ned over eidet.
==Matrikkel og adressebok==
Hvilken nummerering var det Brox fulgte? Nummereringen ser i hvert fall ut til å være den samme som vi finner i folketellingene fra 1865, 1875, 1900 og 1910. Tellingene fra 1865, 1875 og 1910 er alle dessuten ordnet på samme måte: De starter alle ved festningsområdet og Fæstningsgaden, tar deretter for seg bebyggelsen i Søndre og Nordre Våg på vestre side av eidet eller Vollen, før de går over Vollen og tar for seg bebyggelsen på østre side av de to vågene. Fra 1875-tellingen er alle bygningene oppført med navnet på gaten de lå i også. Tellingen fra 1885 ser ikke ut til å ha vært ordnet etter de ulike områdene av byen, men de fleste av bygningene i byen er også her oppført med et matrikkelnummer. Tellingen fra 1900 er den eneste som ikke er ordnet etter matrikkelnumrene. Den er i stedet ordnet etter navnet på gatene de enkelte bygningene lå i, men inneholder ingen gatenumre.

Nummereringen Brox brukte, og som også ble brukt i folketellingene fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra den fra 1900, ble hentet fra Vardøs skattematrikkel.
==Panteregister og grunnbok==
Skattematrikkelens nummerte adressesystem er også brukt som adressesystem i de bevarte panteregistrene og pantebøkene fra Vardø, som i dag ligger ved Statsarkivet i Tromsø. I kjøpstedene lå det som regel til byfogdembetet å føre panteregistre og pantebøker for eiendommene innenfor kjøpstadgrensene. I Vardø var det imidlertid sorenskriveren i Finnmark som fikk ansvaret for å føre panteregistre og pantebøker for byen etter at stedet fikk kjøpstadstatus i 1789. Registrene fra byen ble heller ikke ført i egne protokoller, men er å finne i et felles register for Finnmark sorenskriveri. Register dekker perioden 1776-1815. I 1815 ble Øst-Finnmark, som Vardø var en del av, skilt ut som eget sorenskriveri. Frem til 1853 var det derfor sorenskriveren i Øst-Finnmark som skulle føre panteregistrene og pantebøkene for Vardø. Heller ikke nå ble dette ført i egne protokoller, men i felles protokoller for hele sorenskriveriet. I 1853 ble imidlertid Varanger skilt ut som eget sorenskriveri. Sorenskriveren i Varanger begynte nå å føre egne panteregistre for Vardø by, og denne praksisen fortsatte også etter at Vardø ble skilt ut som eget sorenskriveri i 1869. Til sammen er det bevart elleve panteregistre fra Vardø by, ført i perioden fra 1853 til 2. verdenskrig. Alle bindene er tilgjengelig på Arkivverkets nettsider. Bind 1-9 er realpanteregistre, mens bind 10 og 11 er personpanteregistre. Bind 1-9 er ordnet etter matrikkelnumrene som også ble brukt på Brox sitt kart fra 1890 og i folketellingene fra 1865, 1875, 1885 og 1910. Bind 1 dekker matrikkelnummer 1-152, bind 2 nr. 153-401, bind 3 nr. 402-679, bind 4 nr. 680-844. Bind 5-7 er en ny rekke, der bind 5 dekker matrikkelnummer 1-169, bind 6 nr. 170-372 og bind 7 nr. 373-528. Bind 8 og 9 utgjør en tredje rekke, der bind 8 dekker matrikkelnummer 1-401 og bind 9 nr. 402-802. Alle innførslene i de ni bindene har henvisninger til hvilken pantebok og folio adkomstene registeret omtaler er å finne i. Bind 5-7 er dessuten interessante fordi de i tillegg til matrikkelnumre også oppgir branntakstnumrene til mange av husene i byen. Ettersom disse numrene skiller seg fra numrene som ble brukt om de samme husene i skattematrikkelen, viser det at Vardø hadde to nummerbaserte adressesystemer frem til 2. verdenskrig, ett som ble brukt i skattematrikkelen, folketellingene og matrikkelkartet over byen fra 1890, og en brannforsikringsnummerering som ble brukt i branntakstprotokollene fra byen. Disse branntakstprotokollene er, som byens panteregistre og pantebøker, nå blitt skannet og gjort tilgjengelig digitalt på arkivverkets nettsider.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Vardø et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboksbladene for Vardø sentrum er som panteregistrene fra byen oppbevart som en del av arkivet etter Vardø sorenskriveri ved Statsarkivet i Tromsø. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det kommer til uttrykk i panteregister 8 og 9, der det for mange av innførslene er overstrykninger og skrevet med blyant at informasjonen er blitt overført til grunnboken. Den første grunnboken ble som panteregistrene for byen ordnet etter matrikkelnumrene, mens bind 2 er ordnet dels etter matrikkelnumre, dels etter gatenavn. Gatenavnene som ble brukt som adressesystem i bind 2 av grunnboken antyder at et nytt, gatebasert adressesystem hadde blitt innført i byen, men når fant denne omreguleringen sted?

Under 2. verdenskrig ble Vardø utsatt for en rekke bombeangrep. De første angrepene kom i 1941, og angrepene fortsatte også de tre neste årene. De største ødeleggelsene kom av to bombeangrep i 1944, som samlet ødela rundt 500 bygninger i byen (Ruud 2008: 14). Det første kom 2. juni 1944, da 62 av husene i byen ble ødelagt, mens det andre og største kom 23. august. Som følge av bombingen brøt det ut storbrann i byen, og byen ble totalskadet. Hele 214 hus var nedbrent, 122 helt ødelagte (Balsvik 1989, 2: 223-242).

Etter krigen måtte byen bygges opp på nytt. Gjenoppbyggingen ble ledet av Brente Steders Regulering, en institusjon som hadde blitt opprettet alt i 1940 og lå under Innenriksdepartementet. Det ble etablert et eget gjenreisningskontor i byen, bestående av arkitekter og ingeniører (Balsvik 1989, 2: 252-56). Gjenoppbyggingen førte også til en omregulering. Noen gater og kvartaler forsvant, andre gater ble gjort bredere og nye gater kom til. Med omreguleringen måtte det dermed også komme en ommatrikulering, og det var i denne forbindelse at det adressebaserte adressesystemet ble innført i byen. Nå ble det laget et nytt gatenavnregister over byen, et arbeid som var ferdig i 1948. I forbindelse med ommatrikuleringen ble det også laget et nytt matrikkelkart over byen. Kartet, som er datert 1948 og ble tegnet i målestokk 1:2 000, viser sjølinjen, havneområdene, gatene og bygningene i byen. Hver bygning er nummert etter hvilken gate den ligger i, med partallsnumre på høyre side av gaten og oddetallsnumre på venstre side. Kartet ligger i dag i Vardø kommunes planavdeling.

I 1964 ble Vardø kommune slått sammen med østre deler av Båtsfjord kommune. Kommunen fikk nå et todelt adressesystem. Vardø by beholdt gateadressesystemet, mens Båtsfjord beholdt sine gamle gårds- og bruksnumre, det som i dag er gårdsnummer 1-18 i Vardø kommune (se Grunneiendomsregister Vardø kommune). Etter at delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk imidlertid også grunnene i Vardø gårds- og bruksnumre. I 1985 fikk Finnmark Fylkeskartkontor utarbeidet et grunneiendomsregister som viser matrikkel, gatenavn og gårds- og bruksnummer for hele byen. Dette registeret er nøkkelen til å forstå forbindelsen mellom de nye bruksnumrene, gateadressene og matrikkelnumrene for grunnene i byen (se Grunneiendomsregister Vardø kommune). Registeret er i dag tilgjengelig digitalt på kartverkets nettsider. I registeret er det ført to oversikter som er viktig for å kunne knytte eiendommene i de eldre og nyere adressesystemene sammen. Først er det en oversikt over eiendommene i byen ordnet etter de gamle matrikkelnumrene. Her er hver eiendom ført med gammelt matrikkelnummer, hvilken gate og hvilket gatenummer de har, og hvilket gårds- og bruksnummer de har. I tillegg oppgir oversikten hjemmelshaver for hver enkelt eiendom (del I, s. 5-7). For eksempel finner vi igjen Vardø kirke med matrikkelnummer 29, det samme nummeret kirken har på kartet Brox tegnet i 1890. Av oversikten fremgår det at kirken i dag har gårdsnummer 19, bruksnummer 74. Den andre oversikten i registeret er en gateadresseoversikt for tomtene i byen (del I, s. 8-31). Denne oversikten er ført alfabetisk etter gatenavnene i byen. Ved siden av hver gateadresse er det så ført gammelt matrikkelnummer, gårds- og bruksnummeret eiendommen fikk etter 1985, og eiendommens hjemmelshaver. For eksempel finner vi her igjen matrikkelnummer 1, som lå i Fæstningsgaden på Brox sitt kart, som dagens Festningsgate 15, med gårdsnummer 19 og bruksnummer 152.
==Kilder og litteratur==
*Balsvik, Randi Rønning. 1989. Vardø: Grensepost og Fiskevær 1850-1950, bind 1-2.
*Eliassen, Finn-Einar. 2006. «Småbyenes storhetstid, ca. 1500-1830», i Helle (red.) 2006, s. 145-245.
*Helle, Knut (red.) 2006. Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år.
*Om Udfærdigelse af en Lov om Udvidelse af kjøbstaden Vardøs Grændser. Odelstingsproposisjon nr. 20. Stortingsforhandlinger 1873, del 3.
*Lorentzen, Kristian T. 1987. Gatenavn i Vardø. Utgitt av Vardø Museumsforening.
*Myhre, Jan Eivind. 2006. «Den eksplosive byutviklingen 1830-1920», i Helle (red.) 2006, s. 247-381.

*'''Riksarkivet'''
**RA/S-1549 Norges Brannkasse, 1846-1944
***E Branntakster
**Eu Branntakstprotokoller Finnmark
***L0012-19, L0057, branntakster Vardø

*'''Statsarkivet i Tromsø.'''
**S-0060 Vardø fogderi-sorenskriveri
**L Tinglysing
***Lc Realpanteregistre, L0001-L0009, Vardø kjøpstad
***Ld Grunnbøker, løse grunnbokblader, L0662 (matrikkelnr. 3-1082), L0663 (dels matrikkelnr., dels gatenr.), L0668 Overføringer fra realregistrene til nye grunnbøker
***Le Personalpanteregistre
***Lg Pantebøker

*'''Vardø kommunes arkiv'''
**Matrikkelkart 1948

*Vardø sorenskriverembete. 1985. Grunneiendomsregister. Matrikkel. Vardø kommune. Tilgjengelig på kartverkets nettsider (http://www.kartverket.no/Om-Kartverket/Vadso/Fagomrader-Finnmark/MatrikkelVadso/Gamle-matrikkelboker-skannet/).
===Medvirkere===
* Forfatter: Håkon Haugland
*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Anders Landøy Solli|Anders L. Solli]]
*Tilrettelagt for Mediawiki [[Bruker:Hhiso|Arne Solli]]
{{Hbr-prosjekt}}
{{Bm}}
[[Kategori:Vardø kommune]]
[[Kategori:Matrikkel forarbeid]]
[[Kategori:Matrikler]]