Vis kilden til Vestre Brøter (Skedsmo)

{{Infoboks gard
| målform       = 
| bgfarge       = 
| navn          = [[Vestre Brøter (Skedsmo)|Vestre Brøter]]
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 1335
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = [[Kjeller]]
| sokn          = 
| kommune       = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke         = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr           = 27
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = Matrikkelgard
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
 
[[Vestre Brøter (Skedsmo)]] (gårdsnummer 27) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

==Navnet==
Navnet er flertallsformen av ''brautir'' av norrønt ''braut'', og det betyr en langstrakt høyde som skrår til en eller flere sider. Det stemmer med gårdens belliggenhet der høyden skrår til to sider. Navnet ble skrevet på flere måter. I [[Diplomatarium Norvegicum]] ble det i 1335 skrevet Brautu og Brautum. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra var skrivemåten Brautom. I 1578 kom monoftongen inn, og navnet var Brøder, men det skiftet mellom ø og au på 1600- og 1700-tallet. I matrikkelen 1666 ble gårdsnavnet skrevet som i 2018.

==Fra gårdshistorien==
I lensregnskapene 1577-1589 er gården delt i to bruk, og i skattemanntallene for bygningsskatt og kvegskatt fra 1629 opplyses det at brukerne var leilendinger.

På 1600-tallet var det langvarig strid og flere rettssaker om havneretten på Brøterneset mellom Brøtergårdene, [[Slogum (Skedsmo)|Slogum]], [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]].

I skattematrikkelen 1647 er bruket oppført som [[fullgård]].

I 1689 ble Vestre Brøter delt i to bruk.

I [[Manntallet 1701]] er gården oppført som [[dragon|dragongård]].

I [[Matrikkelforarbeidet 1723]] blir det nevnt av Leirelva i flomtider gjorde skade på åker og eng.

I 1729 fikk bøndene på Brøter odelsskjøte.
 
Fra 1500-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 338-345.

Den 1,5 mål store [[Hagebruk i Skedsmo|hagen]] som er nevnt i 1932, ble anlagt over 100 år tidligere (Haavelmo II 1950-1952 s. 342).

Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. I et skifte 1793 ble smieredskapene taksert til seks riksdaler.

==Husmannsplasser==
*[[Bakken (Skedsmo)|Bakken]] omtales i et skifte i 1737 og i folketellinga 1891.
*[[Gåsevikløkka (Skedsmo)|Gåsevikløkka]] er nevnt første gang i forbindelse med et dødsfall 1725, i et skattemanntall i 1727, i skifter 1763, 1786 og 1826, i folketellingen 1801 som husmannsplass med jord. Plassen ble solgt i 1822 og er oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 27, bnr. 3. 
*[[Brøtereiet (Skedsmo)|Brøtereiet]] er oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. I 1886 er den oppført i matrikkelen med gnr. 27, bnr. 4. 

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. 
*Skattematrikkelen for Skedsmo 1886.

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori: Landbruk]]
[[Kategori: Hagebruk]]