Vis kilden til Urskog-Hølandsbanen

<onlyinclude> {{thumb|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.}}
'''[[Urskog-Hølandsbanen]]''' trafikkerte strekningen fra [[Sørumsand]] i [[Sørum kommune]] til [[Skulerud (Aurskog-Høland)|Skulerud]] i dagens [[Aurskog-Høland kommune]] i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet '''Tertitten'''. </onlyinclude>

Se også [[Tertiærbanen Urskog-Hølandsbanen (Kulturminnedagene 2015)]].

{{thumb|Tertitten og Kongsvingerbanen jernbane origo.jpeg|Tertitten og Kongsvingerbanen kjører parallelt ut fra Sørumsand stasjon før linjene skiller lag. Kilde origo.}}

== Etappevis utbygging ==
<onlyinclude>Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra [[Bingsfoss stasjon|Bingsfos]] til [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] ble åpnet av selskapet Urskogbanen [[14. november]] [[1896]]. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet [[15. desember]] [[1898]]. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] på [[Kongsvingerbanen]] etter et stortingsvedtak i [[1900]]. Denne siste strekningen ble satt i drift fra [[7. desember]] [[1903]] - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.</onlyinclude>

{{thumb|Billetter AHB.jpg|Billetter Urskog-Hølandsbanen og NSB.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren [[Anders Olai Haneborg]] (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på [[Krokstad]], [[Mork]] og [[Kamperud]] i [[Blaker]], og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. [[Aksel Haneborg]] skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»<ref>Haneborg 1914, side 34.</ref>
{{thumb|Bill UHB.jpg|Billett på Urskog-Hølandsbanen.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}

== Privat bane - bygd og drevet på sparebluss ==
Banen ble bygget på billigste måte som en [[smalsporet jernbane]] med 750 mm sporvidde, en såkalt tertiærjernbane. Dette ga banen tilnavnet «Tertitten». Banen var et privat aksjeselskap fram til [[1. januar]] [[1945]], da det ble overtatt av staten ved [[NSB]], som fra [[1947]] drev banen under navnet Aurskog-Hølandbanen fram til nedleggelsen [[1. juli]] [[1960]].

== Godstransport var basis ==
Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skullerud og derfra fløtet via [[Haldenkanalen]] til [[Halden]]. 

Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På [[Kvevli]] i Blaker var det to garder som leverte mjølk til [[Mork meieri]], og de sendte den med toget fra [[Kvevli stasjon]] til [[Mork stasjon]].<ref>Hovind 2013, side 11.</ref>

== Populær turistreise ==
{{thumb|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg|[[DS «Turisten»]] i [[Øymarksjøen]] ved [[Strømsfoss sluser]] i [[Haldenkanalen]] i 1925.|Anders Beer Wilse}}
I mange år var det mulig å kjøpe rundreisebillett med turistattraksjonen «Den store rundreisen», som besto av tog Oslo-Sørumsand, derfra Urskog-Hølandsbanen til Skullerud, videre båtreise med [[DS «Turisten»]] på [[Haldenkanalen]] til [[Tistedalen]] og så tog tilbake til Oslo. Reisen kunne også gjennomføres andre vegen.

Lokalhistorikeren Albert Hovind i Blaker beskriver hvilken begivenhet det kunne være å se disse turistene på Kvevli:
{{sitat|Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.<ref>Hovind 2012, side 8.</ref>}}

== Nedleggelse ==
Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt 1. juli 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området som erstatning for innbyggerne: [[Tertittvegen]] ble anlagt mellom [[Fossum (Blaker)|Fossum]] og [[Kvevli]] i Blaker, mens [[Kompvegen]] (Egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra [[Ramstad (Fet)|Ramstad]] i [[Fet]] til Bjørkelangen.

== Stiftelse sikret fortsatt drift ==
{{thumb|Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg|Lokomotiv nr. 7 «Prydz» på Urskog-Hølandsbanen i 2006.}}
'''[[Urskog-Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen a/l]]''' ble stifta i [[1961]] for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved [[Sørumsand]], to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i [[1966]]. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.      

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I [[1987]] kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og [[Venneforeningen Tertitten]] står for driften av museumsbanen.

Stiftelsen har ei fotosamling med et omfang på ca. 700 negativer, samlinga omfatter blant annet følgende fotografer: [[Mittet (fotograf)|Mittet]], [[Gaute Narverud]], [[Normanns kunstforlag AS]], [[Olav Wiegels]], [[Eigil Prydz]].

== Norsk Jernbanemuseum ==
[[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]] har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og [[Nesttun-Osbanen]], en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle [[Killingmo stasjon]] på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.

== Liste over stasjoner ==
{{thumb|2030 Urskog st. - no-nb digifoto 20150814 00058 bldsa PK22109.jpg|Aurskog stasjon tidlig i 1920-åra.|Ole Skarbø.}}
{{thumb|Bjørkelangen st.jpeg|Bjørkelangen stasjon rundt 1920.}}
{{thumb|Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|Skulerud stasjon i 1907.|Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum.}}
* [[Sørumsand stasjon]] (1903) overgang til Kongsvingerbanen 
* [[Bingsfoss stasjon]] (1896, til 1903 endestasjon med overgang/omlasting)
* [[Fossum stasjon]] (1896)
* [[Kvevli stasjon]] (1896) 155,0 moh. 
* [[Mork stasjon]] (1896) 147,0 moh. 
* [[Kjellingmo stasjon]] (1896) 171,0 moh. 
* [[Finstadbru stasjon]] (1896) 160,8 moh. 
* [[Aurskog stasjon]] (1896) 153,0 moh. 
* [[Toverud stasjon]] (1948) 
* [[Lierfoss stasjon]] (1896) 139,6 moh. 
* [[Liermoen stasjon]] (1948) 
* [[Bjørkelangen stasjon]] (1896) 131,6 moh. 
* [[Furulund stasjon]] (1948) 
* [[Hornåseng stasjon]] (1898) 145,5 moh. 
* [[Brangerud stasjon]] (1948) 
* [[Fosser stasjon]] (1898) 136,8 moh. 
* [[Løken stasjon]] (1898) 134,4 moh. 
* [[Olbergveien stasjon]] (1948) 
* [[Hjellebøl stasjon]] (1898) 144,9 moh. 
* [[Hemnes stasjon]] (1898) 140,0 moh. 
* [[Slora stasjon]] (1898) 
* [[Skulerud stasjon]] (1898) 125,3 moh.

== Liste over lokomotiver ==
De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter [[Eigil Prydz]], som var driftsbestyrer 1917-1945.<ref>Opplysningene er hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.), samt fra [http://www.u-hb.no/documents/lokomotivene.php hjemmesida til Urskog-Hølandsbanen].</ref>
* Nr. 1 «Urskog», bygd 1895.
* Nr. 2 «Eidsverket», bygd 1895. Fikk senere navnet «Urskog» da nr. 1 ble utrangert. I dag del av «Tertittoget» på [[Norsk Jernbanemuseum]].
* Nr. 3 «Høland», bygd 1898.
* Nr. 4 «Setskogen», bygd 1909. Brukes i dag av museumsbanen.
* Nr. 5 «Bjørkelangen», bygd 1924. Ble etter nedleggelsen gitt til studentene ved maskinlinja på [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]].
* Nr. 6 «Høland», bygd 1925. Brukes i dag av museumsbanen.
* Nr. 7 «Prydz», bygd 1950. Tilhører i dag [[Norsk Jernbanemuseum]].
* Nr. 8 «Bingsfos».

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Lokomotiv Urskog på JBM.JPG|Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Lokomotiv Urskog på JBM A.JPG|Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Tertittens interiør med ovn 3. kl.JPG|Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Tertitten konduktørvogn.JPG|Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Spytning i spyttebakke.JPG|Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Bingsfoss stasjon 1897.png|[[Bingsfoss stasjon]] med omlasting mellom [[Kongsvingerbanen]] og Urskog-Hølandsbanen.{{byline|Anders Johnsen|1897}}
</gallery>

== Fotnoter ==
{{reflist|2}}

== Kilder ==
* {{Preusfotograf|4924|Urskog-Hølandsbanen a/l}}.
* [http://www.nb.no/nmff/samling.php?title_id=1140 Urskog-Hølandsbanens (a/l) fotosamling] på nb.no.
* Eldre fotoregister 1992-2004.
* {{Haneborg 1914}}.
* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Flyfoto av traséen med lokalisering av stasjonene]
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=42878 ''Sørum-Speilet'' 5/2012]. Blaker og Sørum historielag, 2012.
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=48016 ''Sørum-Speilet'' 3/2013]. Blaker og Sørum historielag, 2013.
* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120708093}}.
* {{WP-lenke|Urskog–Hølandsbanen}}.
* [http://www.norsk-jernbanemuseum.no/no/samlinger/rullende-materiell Rullende materiell] på hjemmesida til [[Norsk Jernbanemuseum]].

== Eksterne lenker ==
*[http://www.u-hb.no/ Urskog-Hølandsbanens hjemmeside]
*[http://www.u-hb.no/documents/venneforening.php Venneforeningen Tertitten]
* {{kulturminne|86111}}

{{Samkult}}
{{Preus fotoregister}}

{{artikkelkoord|59.986307|N|11.244157|Ø}}
[[Kategori:Etableringer i 1896]]
[[Kategori:Etableringer i 1898]]
[[Kategori:Etableringer i 1961]]
[[Kategori:Stiftelser]]
[[Kategori:Urskog-Hølandsbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Museene i Akershus]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
{{F2}}
{{bm}}