Vis kilden til Jørgen Herman Vogt

{{thumb|Jørgen Herman Vogt.png|Portrett av Jørgen Herman Vogt|maler=[[Aasta Hansteen]]}}
'''[[Jørgen Herman Vogt]]''' (født [[21. juli]] [[1784]] i [[Bragernes]], død [[12. januar]] [[1862]] [[Oslo|Christiania]]) var jurist, embetsmann og politiker. Han var en typisk representant for for de pliktoppfyllende og nøysomme embetsmennene som i tiden etter adskillelsen fra [[Danmark]] i 1814 tok på seg ansvaret for å utvikle den nye staten og som ved hjelp av [[Grunnloven]] fremmet og etablerte norsk selvstendighet innenfor rammene av unionen med Sverige. Vogt er den lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider.

== Bakgrunn ==
Han var født i Bragernes hvor faren [[Niels Nielsen Vogt (1755–1809)|Niels Nielsen Vogt]] (1755–1809) på den tiden var trelasthandler. Moren var [[Abigael Monrad (1757–1812)|Abigael Monrad]]. Farens virksomhet gikk ikke så bra, så han solgte seg ut og familien flyttet med sine 13 barn til [[Kongsberg]] på grunn av barnas utdannelse og Johan Herman Vogt vokste opp her i trange kår. Etter å ha tatt latinskolen på Kongsberg reiste han til en onkel i [[København]] som sørget for nevøenes utdannelse.

Vogt tok [[examen artium]] i 1800 og begynte året etter som [[kopist]] i [[Rentekammeret|finanskollegiets sekretariat]] ved siden av studiene. Han tok i 1806 juridisk eksamen med laud, og ble i 1807 ansatt som fullmektig i finanskollegiet.

== Virke før 1814 ==
I 1803 hadde faren blitt [[Nordfjord sorenskriverembete|sorenskriver i Nordfjord]], og da han døde 1809 overtok sønnen dette embetet. Dette skjdde etter onkelens bruk a sin innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet. 

21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817).

Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling som som [[assessor]] i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål.

== Virke etter 1814 ==

Vogts erfaringer fra sentrale stillinger i det danske [[enevelde]]ts statsadministrasjon ga ham en dyp motvilje mot denne statsformen. Etter [[Kielfreden]] i14. januar 1814 skrev han Nordmannsforeningens støtteadresse til [[Christian Frederik]] og tok opp private lån for å hjelpe nordmenn i Danmark til å reise hjem. Han tilbød Christian Frederik sine tjenester og ble da medlem av finanskomitéen som ble satt ned av [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]]. Senere på året 1814 klarte han å komme seg til Norge, og ble 7. oktober konstituert som sjef for [[Finansdepartementet]] etter [[Paul Christian Holst (1776–1863)|Paul Christian Holst]], som var valgt til [[det første overordentlige Storting]]. Dette medførte at Vogt som konstituert departementssjef var medlem av, men ikke som statsråd, i [[Regjeringsrådet 1814]].

Etter unionsinngåelsen skrev Vogt til kronprins [[Karl Johan]] og meddelte at han ønsket å gå i den norske statsforvaltningen, og ble da umiddelbart utnevt til ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef) i Finansdepartementet.

Mellom Vogt og finansminister og regjeringens dominerende medlem [[Herman Wedel Jarlsberg]] var et et nært og godt samarbeid. De hadde et felles syn på hva,som burde gjøres og hvordan. Vogt var meget lojal overfor sin statsråd og hans arbeidsevne og administrative kreativitet var sentrale i saneringen av det tidligere pengevesenet og etableringen av den nye statens finansielle grunnlag.

I perioden 9. juli 1822 til 16. september 1825 var han [[statssekretær]] for regjeringen, og ble da utnevnt til statsråd.

I 1818 ble han medlem av den Lovkomiteen som ble nedsatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her ble han en sentral og drivende kraft i å få opprettet det kommunale selvstyret gjennom [[formannskapslovene]] av 1837. I 1835 fikk han ansvaret for å utarbeide [[Straffeloven av 1842|en ny straffelov, vedtatt i 1842]] Her fikk han viktig bistand fra høyesterettsassessor [[Johan Henrik Rye (1787–1868)|Johan Henrik Rye]]. I disse årene hadde Vogt også flere andre verv, som blant annet en av kommissærene ved skiftebehandlingen av [[Det Ankerske fideikomiss|det Ankerske fideikomiss]], og han var blant stifterne og direksjonsmedlem i [[Christiania Sparebank]] (1822). Han deltok også i Christianias første ligningskommisjon og satt i styret for [[Christiania Borgerskole]]. Fra 1833 til sin død var han preses i [[Selskabet for Norges Vel]].

== Riksrett ==
Vogt sto for en liberal-konservativ politisk linje, og var en vokter av både Norges likestilling i unionen og av regjeringens autoritet overfor både kongemakten og [[Stortinget]]. Han var en talsmann for «tidsmæssige Fremskridt med Varsomhed». Dette brakte ham etter hvert i konflikt med et stadig mer aktivistisk Storting. Denne drakampen mellom statsmaktene var bakgrunnen for at han i 1845 ble stilt for [[riksrett]], det formelle grunnlaget var strid om regjeringen hadde rett til å regulere tollembetsmenns andel av tollinntekter og om regjeringen hadde rett til å heve tollsatsene gjennom en [[provisorisk anordning]]. Takket være en gllendende forsvarstale fra [[Frederik Stang]] ble Vogt frifunnet.

== Avskjed ==
{{thumb|Jørgen Herman Vogt gravminne.jpg|Gravminne på [[Gamle Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]]|2005}}
Som en sterk forsvarer av Norges selvstendighet overfor  den svenske kongemakten, ble han den første som brått ble skiftet ut i desember 1858 da [[Karl IV|kronprinsregent Karl]] ville gjøre plass i regjeringen for sin venn [[Christian Birch-Reichenwald]] og hans støttespillere. Da Vogt gikk ut av regjeringen ble det nye ministeriet ble kalt [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og satt til 1861.

Både bakgrunnen for avskjeden og den brå behandlingen av Vogt skapte reaksjoner og han ble umiddelbart gjenstand for den varmeste sympati også hans tidligere skarpeste kritikere. Hans rettskaffenhet og nær to mannsaldres uegennyttige arbeid for nasjonen overskygget til sist all politisk uenighet.

Vogt var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1828. Da [[St. Olavs Orden]] ble innstiftet i 1847 ble han ble utnevnt til sekretær og seremonimester. Han var skattmester ved samme orden o årene 1851 til 1857 og fikk ordenens storkors 1857. Samme år fikk han [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] fra 1844 og ble ridder av [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste utmerkelse i 1853.

Bare to år etter hans død ble [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] på [[Torshov (strøk)|Torshov]] oppkalt etter ham.

== Lengstsittende statsråd ==
Vogt er tidenes lengsittende norske statsråd og regjeringsmedlem, tilsammen 33 år. Fra han høsten 1825 ble utnevnt statsråd bestyrte han i perioder alle departementer unntatt [[Marinedepartementet]], Finansdepartementet var det departementet han bestyrte lengst, 13 år. I årene 1829 til 1836 hadde han tjenestefri, med status som statsråd, for å arbeide i Lovkommisjonen. 

De drøyt tre siste årene var han førstestatsråd, regjeringens leder som senere etter [[stattholderstriden]] i 1873 ble kalt [[statsminister]]. Perioden som førstestatsråd hadde et kort avbrudd sommeren 1857 da [[Karl IV|kronprins Karl]] satt som [[visekonge]].

Han har hatt følgende roller i statsrådet:

{| class="wikitable"
|-
! Fra !! Til !! Ministerium !! Posisjon
|-
| 7. obtober 1814 || 27.november 1814 || [[Regjeringsrådet 1814]] || [[Finansdepartementet|1. departement]]
|-
| 16. september 1825 || 15. oktober 1825 ||rowspan=5 align=left| [[Første Wedel-ministerium]] || Statsråd uten portefølje
|-
| 15. oktober 1825 || 15. september 1826 || [[Armédepartementet]]
|-
| 15. september 1826 || 15. september 1827 || [[Justis- og beredskapsdepartementet|Departementet for justis- og politivesen]]
|-
| 15. september 1827 || 15. januar 1829 || Statsrådsavdelingen i Stockholm
|-
| 15. januar 1829 || 19. september 1836 || Statsråd, permisjon for arbeid i Lovkommisjonen 
|-
| 19. september 1836 || 10. november 1836 ||rowspan=3 align=left| [[Andre Wedel-ministerium]] ||Statsråd, permisjon
|-
| 10. november 1836 || 17. desember 1836 || Statsråd uten portefølje
|-
| 17. desember 1836 || 8. mars 1844 || rowspan=2 align=left| [[Finansdepartementet|Finans- handels- og tolldepartementet]]
|-
| 8. mars 1844 || 1. januar 1846 ||rowspan=12 align=left| [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] 
|-
| 1. januar 1846 || 15. mai 1846 || [[Finansdepartementet|Finans- og tolldepartementet]]
|-
| 15. mai 1846 || 15. juli 1847 || Statsrådsavdelingen i Stockholm
|-
| 15. juli 1847 || 15. september 1849 || [[Finansdepartementet|Finans- og tolldepartementet]]
|-
| 15. september 1849 || 15. september 1850 || [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]
|-
| 15. september 1850 || 15. september 1851 || [[Revisjonsdepartementet]]
|-
| 15. september 1851 || 29. september 1852 || Statsrådsavdelingen i Stockholm
|-
| 29. september 1852 || 9. september 1853 || [[Finansdepartementet|Finans- og tolldepartementet]]
|-
| 5. august 1853 || 2. juli 1854 || [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og politidepartementet]]
|-
| 2. juli 1854 || 27. september 1855 || [[Finansdepartementet|Finans- og tolldepartementet]]
|-
| 7. september 1854 || 7. oktober 1854 || [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]
|-
| 27. september 1855 || 17. juni 1856 || rowspan=2 align=left| [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og politidepartementet]] og '''førstestatsråd'''
|-
| 17. juni 1856 || 26. september 1856 || rowspan=4 align=left| [[Vogt-ministeriet]]
|-
| 26. september 1856 || 11. september 1857 || [[Revisjonsdepartementet]] og '''førstestatsråd'''
|-
| 11. september 1857 || 3. oktober 1857 ||  [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og politidepartementet]] og '''førstestatsråd'''
|-
| 3. oktober 1857 || 4. desember 1858 || [[Revisjonsdepartementet]] og '''førstestatsråd'''
|}

== Kilder og referanser ==
*[https://nbl.snl.no/Jørgen_Herman_Vogt Jørgen Herman Vogt] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
*[https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/dep/historie/Norges-justisministre/justisministre-i-flere-perioder/jorgen-herman-vogt3/id2609482/ Jørgen Herman Vogt] på regjeringen.no
* {{hbr1-1|pd00000003694670|Jørgen Herman Vogt}}.
{{Stattholdere 1814-1873}}
{{DEFAULTSORT:Vogt, Jørgen Herman}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Statsministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Bragernes]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1793]]
[[Kategori:Dødsfall i 1862]]
{{bm}}