Vis kilden til To mistenkelige personer (film)

'''''[[To mistenkelige personer (film)|To mistenkelige personer]]''''' er en spenningsfilm fra 1950, regissert av [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] og basert på [[Gunnar Larsen (1900–1958)|Gunnar Larsens]] bok med samme navn fra 1933. Boka og filmen er dramatiseringer av [[lensmannsmordene på Vågård]] i 1926, da to skapsprengere på rømmen drepte to lensmenn ved [[Vågård (gård i Ringerike)|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Mens filmen var under innspilling begynte en rettsprosess som endte med forbud mot visning av personvernhensyn, og den ble ikke vist offentlig før i 1998. Dette er den eneste norske spillefilmen som har blitt ilagt totalforbud.

Unge Gustav og den svenske omstreiferen Ekström er på flukt etter å ha skutt to lensmenn. De blir angitt av Anna, som har barn med Ekström. Dette stemmer ikke helt med virkeligheten, for egentlig ble de tatt etter at politiet fulgte med i et område hvor den ene hadde en kjæreste. 

Protestene mot filmen kom fra [[Sigurd Henning Madsen]] (1907–1986), som var virkelighetens Gustav. Han ble benåda i 1937, og røk så inn på et nytt fengselsopphold fra 1938 til 1946. I 1949 var han altså en fri mann. Selv om han hadde skifta navn og bosatt seg på et nytt sted var han redd for å bli innhenta av fortida. Virkelighetens Ekström, svenske [[Anton Imanuell Oskar Svensson]], tok sitt eget liv under et forsøk på pågripelse. 

Filmen skulle ha premiere andre påskedag 1950, men [[Oslo byrett]] avsa kjennelse der det ble lagt ned forbud mot visning. Retten kom til at filmen ikke var ærekrenkende, men at den brøt med det personlige rettsvern. I og med at navnet var endra, mente filmbransjen at retten gikk for langt. Boka hadde vært på markedet siden 1933, uten reaksjoner, og de følte at filmmediet ble behandla annerledes enn andre kunstneriske uttrykksmåter. Saken gikk videre i systemet, og det endte med at [[Høyesterett]] stadfesta dommen i desember 1952.

I november 1998, tolv år etter Sigurd Henning Madsens død, ble filmen for første gang vist offentlig på [[Cinemateket (Bergen)|Cinemateket]] i [[Bergen]]. Styret i [[Norsk Film]] hadde året før vedtatt å slippe den for visning. Juridisk sett var dommen fra 1952 fortsatt rettskraftig, da den ikke satte noen grense for hvor lenge saksøker måtte ha vært død, men man antok at det ikke ville komme reaksjoner. I 2007 ble den også vist på fjernsyn av [[NRK]], og det har ikke kommet reaksjoner fra pårørende på dette, så filmen må i praksis nå anses for å være lovlig.

==Litteratur og kilder==

* {{filmografi|791759}}.
* Schmidt, Gunn E.: ''100 norske filmer du må se''. Utg. Orion. 2008. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011062408005}}.

[[Kategori:Filmer]]
[[kategori:Kriminalhistorie]]
{{bm}}