Vis kilden til Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig

<onlyinclude>'''[[Rettsoppgjøret]]''' etter [[andre verdenskrig]] var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, [[9. mai]] [[1945]]. Det kalles også ''landsvikoppgjøret'', ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i [[1951]].
</onlyinclude>

==Antall==
<onlyinclude>
I løpet av oppgjøret ble 28&nbsp;750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14&nbsp;400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir|Grini]]. Arrestsjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret. 

Det ble behandlet 92&nbsp;805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere.</onlyinclude> En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «tyskertøsene» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet. 

Utfallet av sakene var som følger:

;Nordmenn:
* 37&nbsp;150 henlagt på grunn av bevisets stilling
* 5500 påtaleunnlatelser (straffbart forhold kunne bevises, men tiltalen ble frafalt)
* ca. 20 000 idømt fengselsstraff, herav 75 menn og to kvinner på livstid
* 30 dømt til døden, hvorav 25 fullbyrdet
* 1375 frifunnet

;Tyskere:
* 261 påtaleunnlatelser
* 66 idømt fengselsstraff, herav atten på livstid
* 15 dømt til døden, hvorav tolv fullbyrdet

De resterende ble idømt bøtestraffer.

==Gjennomføring av straff==

Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente. 

Bøter som ikke var betalt ble etterhvert ettergitt, og inndragninger ble omgjort i en del tilfeller. Erstatningskrav ble også delvis ettergitt i noen tilfeller. De fleste fikk også tilbake sine borgerlige rettigheter etter noen år. 

===Henrettede nordmenn===

{|class="wikitable"
!Navn
!Født
!Henrettet
!Merknader
|-
|[[Olav Aspheim]]
|
|[[9. mars]] [[1948]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Per Fredrik Bergeen]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Hermann Eduard Franz Dragaas]]
|
|[[10. juli]] [[1948]] på [[Kristiansten festning]]
|
|-
|[[Einar Olav Christiansen Dønnum]]
|
|[[22. april]] [[1947]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Hans Birger Egeberg]]
|
|[[4. oktober]] [[1945]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Harald Grøtte]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Alfred Josef Gärtner]]
|
|[[8. august]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Albert Viljam Hagelin]]
|
|[[25. mai]] [[1946]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Olaus Salberg Peter Hamrun]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Harry Arnfinn Hofstad]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Reidar Haaland]]
|
|[[17. august]] [[1945]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Bjarne Konrad Jenshus]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Johnny Alf Larsen]]
|
|[[29. mai]] [[1947]] på [[Bremnes fort]]
|
|-
|[[Aksel Julius Mære]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Hans Jakob Skaar Pedersen]]
|
|[[30. mars]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Eilif Rye Pisani]]
|
|[[2. april]] [[1947]] på [[Kvarven fort]]
|
|-
|[[Vidkun Quisling]]
|[[18. juli]] [[1887]] 
|[[24. oktober]] [[1945]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Kristian Johan Randal]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Henry Rinnan]]
|
|[[1. februar]] [[1947]]
|Leder av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Max Emil Gustav Rock]]
|
|[[5. juni]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Harry Aleksander Rønning]]
|
|[[12. juli]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|Medlem av [[Rinnanbanden]].
|-
|[[Ragnar Skancke]]
|
|[[28. august]] [[1948]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Arne Braa Saatvedt]]
|
|[[20. oktober]] [[1945]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Holger Tou]]
|
|[[30. januar]] [[1947]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Ole Wehus]]
|
|[[10. mars]] [[1947]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|}
[[Bilde:Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|thumb|Rettssaken mot Quisling ble ført i Gamle Logen i Oslo, og her ble han dømt til døden 10. september 1945.]]
===Henrettede tyskere===

Listen inneholder også andre utenlandske statsborgere i tysk tjeneste.

{|class="wikitable"
!Navn
!Født
!Henrettet
!Merknader
|-
|[[Richard Wilhelm Hermann Bruns]]
|
|[[20. september]] [[1947]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Siegfried Wolfgang Fehmer]]
|
|[[16. mars]] [[1948]] på [[Akershus festning]]
|Sjef for [[Gestapo]] i [[Oslo]].
|-
|[[Gerhard Friedrich Ernst Flesch]]
|
|[[28. februar]] [[1948]] på [[Kristiansten festning]]
|
|-
|[[Nils Peter Bernhard Hjelmberg]]
|
|[[8. august]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Willi August Kesting]]
|
|[[8. august]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Karl-Hans Hermann Klinge]]
|
|[[28. mars]] [[1946]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Emil Hugo Friedrich Koeber]]
|
|[[22. mars]] [[1947]] på [[Kristiansten festning]]
|
|-
|[[Julius Hans Christian Nielson]]
|
|[[10. juli]] [[1948]] på [[Kristiansten festning]]
|
|-
|[[Ludwig Runzheimer]]
|
|[[6. juli]] [[1946]] på [[Sverresborg festning]]
|
|-
|[[Rudolf Theodor Adolf Schubert]]
|
|[[20. september]] [[1947]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[August Stuckmann]]
|
|[[28. mars]] [[1947]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|[[Otto Wilhelm Albert Suhr]]
|
|[[10. januar]] [[1948]] på [[Akershus festning]]
|
|-
|}

==Rettsgrunnlaget==

Det oppsto under prosessen strid om visse prinsipielle sider ved rettsgrunnlaget. Et kjernepunkt var den norske kapitulasjonen av [[10. juni]] [[1940]]. Dersom den var å anse som en total kapitulasjon hadde tyskerne etter Landkrigsreglementet rett til å forlange medvirkning på visse måter fra befolkningen, uavhengig av om angrepet hadde vært rettsstridig &ndash; Tyskland hadde ikke erklært krig før invasjonen. Dersom det på den annen side var en «almindelig våpenstilstand» var Norge og Tyskland fortsatt i krig, og det å samarbeide med okkupasjonsmakten var dermed å regne som landssvik og straffelovens § 86, «landsvikparagrafen», kunne anvendes. Sistnevnte fortolkning ble lagt til grunn under oppgjøret, noe som ble møtt med kritikk fra enkelte. 

I tillegg til straffelovens § 86 kom det i løpet av krigen flere provisoriske anordninger. Som følge av [[Elverumsfullmakten]] hadde slike regjeringsanordninger lovs kraft. Den viktigste er Landssvikanordningen av [[15. desember]] [[1944]], som erstattet Landssvikanordningen av [[22. januar]] [[1942]]. Det ble der bestemt at alle som meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] etter [[9. april]] [[1940]] eller som tidligere hadde meldt seg inn og ble stående som medlemmer etter dette kunne straffes. Det ble presisert at de som ble dømt for medlemskap skulle bli «fradømt allmenn tillit». Det vil si at de mistet stemmerett, mistet rett til å ha offentlige stillinger, mistet rett til å ha lederstillinger eller tillitsverv i næringslivet, tapte yrkesmessige rettigheter som godkjenning til å drive som lege, tannlege, advokat osv., og tapte økonomiske rettigheter som retten til å ha privat eiendom. Det som ble kritisert ved anordningen var at den hadde tilbakevirkende kraft, noe [[Grunnloven]] og allmenne rettsprinsipper ikke tillater. Fra regjeringens side ble dette besvart med at anordningen ikke gjorde noe annet forbudt enn det som allerede var dekket av straffelovens § 86, den bare presiserte at NS-medlemskap var en form for landssvik. 

Landsvikanordningen innførte også «solidarisk erstatningsansvar» for alle som hadde vært medlem av NS. Dette var en økonomisk straff som kom på toppen av bøter og inndragninger. 

==Litteratur==

* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r2.html#rettsoppgjoret|Rettsoppgjøret}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_landssvikoppgjøret|Det norske landssvikoppgjøret}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rettsvesen]]
{{F1}}