Vis kilden til Ole Richter

{{thumb|Statsminister Ole Richter.JPG|Ole Richer på et bilde fra 1880.årene|Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964}}
'''[[Ole Richter|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i [[Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune|Inderøy]] i årene 1864–1875.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1973 | forfatter = Andreas Ystad | artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 | tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1:  Den ålmenne delen; første halvbind | utgivelsessted = Inderøy | forlag = kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 | side = 373-377 }}</ref>

Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>

«Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.

== Bakgrunn ==
{{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-304 1.jpg|En ung Richter i Christiania|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Ole Richter ble født på gården [[Rostad (Inderøy)|Rostad]] på [[Inderøy]]. Hans foreldre var Massi (født Rostad, og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og Jørgen Richter, som den eldste av åtte barn. Han fikk undervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel [[Andreas Richter]] som var [[Sorenskriver|sorenskriver]] i [[Orkdal]].

Han dro deretter til [[Christiania]], hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen.  

Han hadde et opphold hos sin onkel på Sjælland i [[Danmark]] 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem tok han [[examen artium]]. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet ''Krydseren'', og en tid var han forlovet med skuespiller [[Laura Gundersen|Laura Svendsen]], senere Laura Gundersen. Han tok juridisk embetseksamen i 1852.

== Jurist og ordfører ==
Richter arbeidet to år som konstituert [[sorenskriver]] ved [[Sorenskriveren i Stjør- og Verdal|Stjør- og Verdal sorenskriverembede]]. Han hadde også  i årene 1855 til 1856 studieopphold i [[England]] og [[Frankrike]], hvor han studerte rettsvitenskap. Han fikk avgjørende impulser fra britisk liberal politikk, og han forble resten av livet en stor beundrer av [[Storbritannia]]. I [[England]] forlovet han seg også med Susan Wakeford Attree, men hun døde kort tid etter at Richter hadde kommet hjem til Norge. Da han kom hjem, bosatte han seg i Christiania, og ble medredaktør i ''Aftenbladet'', engasjerte seg politisk, og arbeidet som sakfører. Under oppholdet fikk han også godkjennelse som høyesterettsadvokat. 

Fra 1861 bodde han igjen på Inderøy, hvor han arbeidet som advokat, og engasjerte seg i lokalpolitikken som ordfører i [[Inderøy kommune]]. I 1866 giftet han seg med den britiske adelskvinnen Charlotte Wakeford Attree, eldre søster av hans tidligere forlovede Susan, i 1866.

== Stortingsrepresentant ==
{{thumb|Ole Richter.jpg|Richter i embetsuniform i 1880|[[Frederik Johannes Gottfried Klem]]/[[Oslo Museum]]}}
Richter ble valgt inn som [[stortingsrepresentant]] fra 1862 for [[Nordre Trondhjems amt]], og hadde denne plassen fram til 1879. Han var først med i det såkalte ''Collegium Politicum'' (som opprinnelig var en spøkefull betegnelse internt), som videre dannet grunnlaget for grupperingen «[[Sakførerpartiet]]», hvor særlig [[Johan Sverdrup]] og [[Johannes Steen]] var sentrale. Sverdup brøt senere ut av denne grupperingen og startet et samarbeid med [[Søren Jaabæk]]. I 1884 ble «Sakførerpartiet» og flere andre grupperinger innlemmet i det politiske partiet Venstre.

Han var [[odelstinget|odelstingspresident]] fra 1872 til 1877, da han ble [[lagtinget|lagtingspresident]]. Sverdrup og Jaabæk motarbeidet Richters gjenvalg i 1873, men han ble likevel gjenvalgt. Richter ble utnevnt til [[byfogd]] i [[Trondhjem]] i 1876, og flyttet dit. Han ble så innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Trøndelag, Trondhjem og Levanger, fra 1877 til 1879. I 1878 ønsket Richter å trekke seg ut av politikken, og ble norsk-svensk generalkonsul i London, etter å først ha motsatt seg å bli utnevnt til norsk-svensk ambassadør i Washington, D.C.

== Statsminister i Stockholm ==
{{thumb|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg|Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.|[[Narve Skarpmoen]]}}

== Død==
Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innoldet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.

Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm. 

Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.

Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad. Da gården senere ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba, som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil.

== Ettermæle ==
Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1834–1910)|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">{{Kilde www|url=http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html |tittel=Biografi – Ole Richter |utgiver=Rostads venner}}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009"> {{Kilde artikkel|forfatter=Brekke, Jørgen |tittel=Gåtefullt selvmord |publikasjon=Levende Historie |bind=7 |nummer=2 |side=18–23 |utgivelsesår=2009 |ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945|Bull 1945]], s. 142–44</ref>

Ti år senere, i 1898 gav Bjørnson ut skuespillet ''Paul Lange og Tora Parsberg'', som delvis bygger på Richters siste dager. Bjørnson tegnet et sympatisk bilde av sin evnerike og velmenende, men svake og sårbare gamle venn.

Ministerhotellet i Stockholm ble revet i 1911, og skrivebordet som Richter sannsynligvis skjøt seg ved, befinner seg på kontoret til Norges statsminister i Oslo. I 2008 ble Richters gravsted åpnet, og foruten brev, telegram og klær, fant arkeologene en revolver, den som Richter med all sannsynlighet brukte da han tok sitt liv.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mauren, Arnfinn |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2421232.ece |tittel=Fant Ole Richters revolver |publikasjon=[[Aftenposten]] |dato=14. mai |utgivelsesår=2008}}</ref>

Richter ble i 1887 tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også tildelt også storkors av den svenske [[Nordstjärneorden]] og var kommandør av 1. klasse av [[Vasaorden]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Amundsen, Otto D. |tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 |forlag=Grøndahl & Søn |utgivelsesår=1947 |ref=refAmundsen1947}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Brekke, Jørgen |tittel=Gåtefullt selvmord |publikasjon=Levende Historie |bind=7 |nummer=2 |side=18–23 |utgivelsesår=2009 |ref=refBrekke2009}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Francis Bull|Bull, Francis]] |tittel=Tradisjoner og minner |forlag=Gyldendal |utgivelsessted=Oslo |utgivelsesår=1945 |ref=refBull1945}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Ole Richter: en representant for landseliten på 1800-tallet |forfatter=Forr, Gudleiv |publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift |utgivelsesår=2009 |bind=26 |nummer=3–4 |side=464–472 |ref=refForr2009}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per |tittel=Ole Richter. Ungdom og stortingsvirke |utgivelsesår=1957 |ref=refFuglum1957 |forlag=Universitetsforlaget |utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per |tittel=Ole Richter. Statsministeren |utgivelsesår=1964 |ref=refFuglum1964 |forlag=Universitetsforlaget |utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fuglum, Per |artikkel=Ole Richter |utgivelsesår=2003 |tittel=Norsk biografisk leksikon |forlag=Kunnskapsforlaget |utgivelsessted=Oslo |bind=7 |utgave=2 |url=https://nbl.snl.no/Ole_Richter |isbn=82-573-1009-3}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Lavik, Nils J. |tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord |publikasjon=Kirke og Kultur |utgivelsesår=2000 |bind=105 |nummer=4 |side=291–309 |ref=refLavik2000}}
* {{Kilde bok|forfatter=Over-Rein, Karl |utgivelsesår=2011 |tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren |utgivelsessted=Oslo |forlag=Historie & kultur |isbn=978-82-92870-53-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Richter, Gurine |tittel=Stamtavle over slægten Richter |utgivelsesår=1910 |utgivelsessted=Bergen |ref=refRichter1910 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]] |tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge |utgivelsesår=1984 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Universitetsforlaget |isbn=82-00-06966-4 |ref=refSørensen1984}}

{{DEFAULTSORT:Richter, Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Statsministre]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1888]]
{{bm}}