Vis kilden til Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)

<!-->{{thumb|Martinsen i Mosjøen jubileumslogo 2013.png|Familien rundet i 2013 nitti år som bilfolk. Dette ble blant annet feiret med jubileumslogo som inkluderer firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo}}<!-->
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|''H. Martinsens'' firmalogo}}

</includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]]''' er en borgerlig og næringsdrivende familie i [[Mosjøen|Mosjøen by]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]]. </onlyinclude>De tilhører den større slekten Martinsen, som er etterkommere av [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin på Stranden]] ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] på [[Helgeland]]skysten.

<onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som bilforhandlere. </onlyinclude>[[Chrysler]], [[Mazda]], [[Nissan]], [[Opel]] og [[Suzuki]] er noen av bilmerkene som de har forhandlet. Også fordums storheter som [[Pobeda]], [[Simca]] og [[Sunbeam]] finnes på listen. <onlyinclude>Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]], som i [[1925]] åpnet [[H. Martinsen Bilverksted|bilverksted]] i Alstahaug. Familien kom i [[1958]] til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset [[Martinsen & Daleng]].</onlyinclude> På det meste har familien solgt tre av ti nybiler i byen, det vil si en markedsandel på tretti prosent. Med sete i Mosjøen har selskapene omfattet private personer, firmaer, organisasjoner, kommunalsektor og stat på store deler av Helgeland, herunder i nabobyene [[Sandnessjøen]] og [[Brønnøysund]]. Kunder har funnes fra [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] i sør til [[Rødøy kommune|Rødøy]] i nord og fra [[Dønna kommune|Dønna]] i vest til [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] i øst.

I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Dette kostet ikke stort utover drivstoff. Siden [[1970-åra|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall &ndash; [[Mosjøhallen]] &ndash; skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. Dette var ingen småpenger i [[1990-åra|1990-årenes]] Vefsn. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og mer eller mindre tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.

Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et gjestgiveri som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen]] ([[1769]]&ndash;[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815|Stortinget]] og som blant flere små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]].

== Familiehistorie ==
=== Navn ===
Martinsen-familien har navn etter [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]), som på sin side hadde navn etter farbroren [[Martin Olsen (1859–1932)|Martin Bonsak Angel Olsen]] ([[1859]]-[[1932]]).<ref name="830C02 p 45"/> Navnet Martin, som opprinnelig ble skrevet Martinus, har således røtter tilbake til [[1850-åra|1850-årene]]. Martinsen uttales [[Hjelp:Lydskrift|[.mɑˈʈɨnːsn]]], det vil si med trykk på den andre av til sammen tre stavelser. Som fornavn heter det dog [[Hjelp:Lydskrift|[ˈmɑʈː.in]]].

== Firmahistorie ==
=== H. Martinsen Bilverksted ===
{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|[[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo}}

{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug forhandlerområde.png|[[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] kunde- og forhandlerområde, som i alle fall omfattet dagens [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] (herunder [[Sandnessjøen]]), [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]. Kanskje var også [[Vega kommune|Vega]] med}}

Den første bilen på [[Helgeland]] ankom i [[1915]], og var hjemmehørende i [[Mosjøen|Mosjøen by]]. I begynnelsen av [[1920-åra|tjueårene]] var det folk i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] som fikk oppleve nyvinningen.<ref name="N2013 p 3"/> Angivelig fant begivenheten sted i [[1921]], da [[poståpner]] Ole Jenssen på Søvikmoen etter sigende kom hjem med et [[Ford]]-eksemplar.<ref name="HA 10.04.1978"/> To år senere, i [[1923]], nevnes [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] ([[1901]]&ndash;[[1976]]) som motormaskinist.<ref name="N2013 p 3"/>

For den som tok sikte på å drive bilnæring, var det nødvendig å ha førerkort. Herlof Martinsen reiste derfor for å kjøre opp, og etter bestått prøve mottok han sitt førerkort, som var nummer 187 på Helgeland.<ref name="N2013 p 3"/><ref name="N2014 p 29"/> Martinsen var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Oppkjøringen fant sted i [[1924]].<ref name="N2013 p 3"/>

Herlof Martinsen grunnla i [[1925]] verkstedet ''H. Martinsen'' på [[Søvik (Alstahaug)|Søvik]],<ref name="N2013 p 4"/> som var hovedbygda i Alstahaug. Dette var et av de tidligste bilverkstedene som oppstod på Helgeland. Verkstedet var også først og i flere tiår enerådende i Alstahaug-distriktet.<ref name="N2013 p 10"/> Selv folk i tettstedet [[Sandnessjøen]] måtte nedover til Søvikstranda når biler skulle til reparasjon. I begynnelsen utgjorde motorreparasjon likevel bare en mindre del av virksomheten.<ref name="N2013 p 4"/> Områdets biler var for fåtallige til å skape tilstrekkelig innkomst av. På den annen side sørget jordbruket og fiskeriene for pågang av kunder.

Sakte, men sikkert utvidet Herlof Martinsen verkstedet samt tilhørende varehandel.<ref name="N2013 p 4"/> Utvalget av varer og tjenester ble stadig større etterhvert som Martinsen tilegnet seg ny kunnskap, nytt utstyr eller nye forbindelser. Han befattet seg også med [[salmaker]]i og med [[Snekker|(fin)snekkerarbeide]].<ref name="N2013 p 4"/> Småmøbler var således blant varene som ble ført. Krakelere kunne Martinsen også. Det var på mange måter et allsidig verksted. Kom en bonde med en plog som var gått i stykker, så ordnet Martinsen det.<ref name="N2013 p 4"/> Ødelagte [[grammofon]]er spilte etter kort tid [[musikk]] igjen.<ref name="N2013 p 4"/> Det meste ble brukbart etter et besøk hos ''han Bil-Martinsen''. Martinsen tilvirket også rammer.<ref name="N2013 p 4"/> Til dette hadde han eget oppmålingsutstyr og spesialsag.

;Tiltakende bilvirksomhet
I [[1930-åra|trettiårene]] kom det stadig flere biler til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], noe som gjorde at bilvirksomheten tiltok.<ref name="N2013 p 4"/> Virksomheten ble senere utvidet til salg av nye og brukte biler samt persontransport, bensinstasjon, assuranse med mer. Ved siden av grunnleggende tjenester som reparasjon, tilbød bilverkstedet blant annet sveising, sprøytelakkering, vulkanisering og banepålegging.<ref name="N2013 p 4"/><ref name="tiltakskommisjon"/> Verkstedet hadde utstyr som dreiebenk, smergelskive, bormaskin, gjengeverktøyer og autogensveis.<ref name="N2013 p 4"/> Senere fikk verkstedet også løftebukk. På grunn av sin rødbrune farge som minnet om karamell, ble den kalt [[Smørbukken (løftebukk)|Smørbukken]]. Bilverkstedet hadde delelager og rekvisita.<ref name="N2013 p 4"/> Vareutvalget omfattet stort sett alt som bileiere kunne forlange, blant annet poleringspasta, slipepapir, maskeringsbånd, batterier, batterisyre, lyspærer, lamper, tenningsdeler, kardangledd, kjettinger, vinduspussere, bildekk, gummi, membran, frostvæske, bremsevæske og støtdemperolje.<ref name="N2013 p 4"/><ref name="N2013 p 5"/> Ikke minst kunne Martinsen skaffe reservedeler «av alle merker».<ref name="tiltakskommisjon"/>

Foretaket ''H. Martinsen'' hadde også [[bensinstasjon]],<ref name="N2013 p 5"/> men uten dagens innslag av pølser og brus. Når kunden stanset på plassen, gikk [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] eller en av sønnene nedover, låste opp pumpen og fylte drivstoff på tanken. Den gangen var der ingenting som het selvbetjening. Martinsen hadde flere drivstoffkunder, og særlig busser og lastebiler i området tanket hos ham. Det gjorde også sykehusbilen. Ikke minst hadde foretaket drosjebil.<ref name="N2013 p 5"/> Siden [[1927]] hadde Martinsen nemlig hatt tillatelse til å drive offentlig befordring.<ref name="N2013 p 5"/> Kundene var for det meste embetsmenn og handelsmenn som skulle til og fra møte i [[Sandnessjøen]]. Andre måtte ta til takke med rutebil. For [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]] solgte foretaket bilforsikring.<ref name="N2013 p 5"/> Foretaket foretok også besiktigelse av biler og utarbeidelse av skadetakster med mer.<ref name="N2013 p 5"/>

{{thumb|Iglebæk, Ole A. Trondheim Sverresborg FTTF.SCH.K.005690.01.jpg|''[[Ole A. Iglebæk]]s'' bilforretning i [[Trondheim]]. Iglebæk var en av [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] forbindelser der i byen. Som underforhandler kunne foretaket i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] blant annet formidle [[Chevrolet]] fra [[Anco]] og [[Ford]] fra [[Gaden & Larsen]]}}

Mens man skulle tro at et lite bilverksted ute ved [[Helgeland]]skysten utelukkende drev for seg selv, var ''H. Martinsen Bilverksted'' del av et stort, landsdekkende nettverk. Viktig for bilverkstedet var samarbeidet som det hadde med andre. Mens Herlof Martinsen nok mestret det meste, hadde han sine bilfaglige mangler. Ikke minst var plassen og utstyret i verkstedet begrenset. Derfor inngikk Martinsen samarbeidsavtaler med [[Løvseths Sveiseverksted]] og med [[Velo Galvanisk Anlegg]],<ref name="N2013 p 5"/> begge i [[Trondheim]]. Disse tok seg av spesialreparasjoner. Foretaket hadde også mange leverandører.<ref name="N2013 p 5"/><ref name="N2013 p 6"/> Et utvalg i Trondheim er [[Gaden & Larsen]], [[Anco]], [[Maskinagentur]], [[Bilmateriell]], [[Cylinderservice]] og [[Ole A. Iglebæk]]. Fra [[Andr. L. Riis]] mottok foretaket bilglass, mens [[Axel Bruun (firma)|Axel Bruun]] leverte sportsartikler, hvorav sykkelseter. Surstoff fikk foretaket fra [[Norsk Surstof- og Vandstoffabrik]] i [[Oslo]]. [[Esso]] stod for bensinleveranser. I hovedstaden var velkjente [[Kolberg, Caspary]] en av foretakets forbindelser, og det samme var [[Automagnet]] og [[Norsk Jugner]], som var leverandører av industrielt verktøy.

Lite kjennes om ''H. Martinsen Bilverksted'' i trettiårene, som stort sett er et kildeløst tiår. Likevel gir et brev av [[1939]] innblikk i bilverkstedets interne arbeidsbetingelser rett før inngangen til [[1940]]. «H. Martinsen Automobil-reparasjonsverksted», som verkstedet opprinnelig kalte seg, søkte nemlig [[Tiltakskommisjonen]] om støtte på 5.000 kroner (2014-verdi: vel 150.000 kroner) til nytt bygg samt maskiner.<ref name="tiltakskommisjon"/> I denne forbindelsen skrev Herlof Martinsen at han hadde en til to hjelpere og at han med større drift kunne beskjeftige mange flere. Alstahaug formannskap, med [[ordfører]] [[Jens Steiro]] i spissen, stilte seg bak søknaden, og bekreftet blant annet at «herr bilreparatør H. Martinsen [...] har drevet med bilreparasjoner i ca. 15 år, og har rikelig arbeide» og at han var en «særdeles strevsom mann, flink til sitt arbeide, og derfor verd den støtte han måtte få». Informasjonen kan tolkes dithen at både ordrepågangen og omsetningen var høvelig gode, men at Martinsen ikke klarte å akkumulere investeringskapital, siden han &ndash; for å si det med formannskapets ord &ndash; hadde «så stor familie å forsørge» (kone og sju, senere åtte barn). Med andre ord var verkstedet i trettiårene ikke større enn at det gav levebrød til Martinsen-familien samt noen deltidsansatte.

;Krigsår
Den fredfulle tilværelsen under fjellrekken [[Sju Søstre]] ble i [[1940]] brått avbrutt da [[Norge]] ble angrepet av nasjonalsosialistiske [[Tyskland]]. Etter flyangrep på [[Sandnessjøen]] kom tyske styrker også til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Med seg hadde de en større mengde kjøretøyer, som til stadighet hadde behov for å vedlikeholdes. Tyskerne bygget sine egne anlegg, og benyttet militært personell til reparasjoner. ''H. Martinsen Bilverksted'' slapp dermed hva et stort antall verksteder måtte, nemlig å stille opp for okkupantene.<ref name="N2013 p 6"/> Alternativet til tvunget arbeide var at et verksted ble inndratt. Dette rammet flere i bilnæringen.

Okkupasjonen var tung å bære, men ingen nødår uten muntre hendelser. Bilverkstedet hadde to ansatte som begge het Olav Nilsen.<ref name="N2013 p 6"/> Den ene var fra [[Hamnes (Alstahaug)|Hamnes]] i Alstahaug, mens den annen var fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. For å skille mellom dem, ble Olav Nilsen 2 ofte kalt [[Olaf zwei]]. En gang hadde Nilsen nemlig forsynt seg med vinflasker fra tyskernes matlager. Da tyskerne kom til verkstedet for å arrestere tyven, spurte [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] &ndash; tilsynelatende uten å vite noe &ndash; om hvorvidt det var snakk om Olav Nilsen 1. &ndash; «Ikke den Olaf; ''Olaf zwei!''» utbrøt anføreren på gebrokken norsk. Slik fikk da Olav sitt kallenavn.

;Bilvirksomhet i vekst og utvidelse
{{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] (t.h.) sammen med rutebileier [[Reidar Bjørnvold]]. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt}}

Fra [[1945]] begynte foretaket ''H. Martinsen'' å satse ytterligere på bilvirksomheten.<ref name="N2013 p 6"/> En stadig økende oppdragsmengde gjorde at foretaket måtte ansette flere folk, og til slutt ble også nytt og større bilverksted oppført. Nybygget stod ferdig i [[1950]].<ref name="N2013 p 6"/> Det var av rød teglsten, og avløste det lille trehuset som i alle år hadde stått på Søvikstranda. Med over fem meters høyde var det et synlig bygg i det flate jordbrukslandskapet. Bredden var 10 meter. Lengden var 15. Verkstedets gulvflate var litt over 100 kvadratmeter,<ref name="N2013 p 7"/> noe som gav plass til tre-fire lastebiler eller til seks vanlige biler. I tillegg kom blant annet kontor og salmakerverksted (10 m²) samt tilbygg med smie (30 m²). Til oppvarming hadde verkstedet ovn med oljefyring.<ref name="N2013 p 7"/> Senere gikk man til anskaffelse av noe som da var et sjeldent syn på landet, nemlig en dynamoelektrisk maskin.

I [[1950-årene|femtiårene]] gjorde politisk regulering det vanskeligere for mindre bilverksteder å drive forskriftsmessig.<ref name="N2013 p 7"/> Myndighetene ønsket seg større enheter for å unngå at små og ukyndige verksteder kom til å dominere bransjen. Med [[Lov om godkjenning av bilverksteder]] av [[1947]], som tok til å gjelde i 1950, kom kravet om at bilverksteder måtte ha godkjennelse. Hvert verksted var nødt til å oppfylle en rekke krav som blant annet angikk byggstørrelse og utstyr. ''H. Martinsen Bilverksted'' ble godkjent med autorisasjonsnummer W&ndash;21,<ref name="N2013 p 7"/> men det var med nød og neppe.

Etter krigen måtte folk ha kjøpetillatelse for i det hele å importere biler, for staten regulerte importen for å innskrenke strømmen av valuta til utlandet.<ref name="N2013 p 9"/> For bilkjøpere var denne fremgangsmåten både dyr og omstendelig. Verre var det for forhandlere, som opplevet færre solgte nybiler. Tilstanden forbedret seg betraktelig fra og med [[1954]], da vogner fra [[Sovjetunionen|Sovjetsamveldet]] og fra Øst-Europa fritt kunne innføres og omsettes i [[Norge]]. Det samme gjaldt biler fra [[Israel]]. Forhandlere av GAZ-modeller som [[Pobeda]] og senere [[Volga]] blomstret opp, og [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] skal ha vært en av dem som solgte slike.<ref name="N2013 p 9"/> Selv byttet han sin gamle drosjebil med en rødfarget [[Moskwich|Moskwich Pilot]].

;Mekanisk industri i landbrukssamfunn
{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|To kvinner på Søvikstranda. I bakgrunnen sees bilverkstedet samt noen kjøretøyer. Enda lengre bak skimtes [[Dønnamannen]]}}

''H. Martinsen Bilverksted'' lå i et samfunn hvor landbruk fremdeles var dominerende. Bilverkstedet var ikke bare enerådende bilverksted i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], men trolig også det eneste som fantes av mekanisk industri der. I en beskrivelse av Alstahaugs næringsliv i [[1950-åra|femtiårene]] valgte daværende [[ordfører]] [[Jarle Storheil]] å fremheve bilverkstedet:<ref name="Sætherskar 1954 p 241"/> «En har ingen større bedrifter i Alstahaug. [...] Her er et bilverksted som eieren for det meste driver med egen og families arbeidskraft. Dessuten er her et par mindre fiskematprodusenter[.]»

Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld, mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler. Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu. På landet var det ikke vanlig å stille ut fysiske nybiler, så de måtte nøye seg med brosjyrer. Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]]. Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvåg]], hvor bygdelagene ofte møttes til kamp. Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn, som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet. På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes.

Foretakets kunder var først og fremst lokale.<ref name="N2013 p 10"/> Tyngden av kundene befant seg i Alstahaug og i [[Stamnes kommune|Stamnes]] med tettstedet [[Sandnessjøen]] samt i omliggende sokn som [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Tjøtta kommune|Tjøtta]], [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og [[Dønna kommune|Dønna]]. Foretaket hadde ellers kunder så langt nord som i [[Lofoten]].<ref name="N2013 p 10"/> Bilverkstedet var i mange år enerådende i Alstahaug,<ref name="N2013 p 10"/> så de fleste som hadde bil, var trolig innom en gang eller to. [[Einar Bertelsen]] pund [[Herten (Alstahaug)|Herten]] var en av verkstedets gode kunder. Nesten månedlig besøkte han verkstedet: noen ganger med bil til reparasjon, og andre ganger blott for å kjøpe frostvæske eller få et hjul lappet. Ett år la han igjen over fem hundre kroner, noe som da var et stort beløp. Kjøpmann [[Johansen (landhandlere i Alstahaug)|Lars Johansen]] i [[Hamnes (Alstahaug)|Hamnesvalen]] og kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] på Søvik var blant dem som hadde sine kjøretøyer innom. Fra Sandnessjøen kom blant andre drosjebil- og lastebileier [[Sverre Breimo]], trykkerieier [[Sigmund Eriksen]], kjøpmann [[Paul Solvang]], lege [[Rolf Ringkjøb]] og møbelforretningen [[Else Margrethe Tønder]]. En gang kom også [[Arvid Wiig]] på [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]] med sin sagnomsuste båt «[[Esther Olinda]]». Det var innvendig snekkerarbeide som skulle utføres.

Året [[1958]] ble det siste for ''H. Martinsen Bilverksted''.<ref name="N2013 p 10"/> Da ble Alstahaugs første bilverksted nedlagt. [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] omtales i ettertid som foregangsmann i bilnæringen.<ref name="N2013 p 10"/> [[Lokalhistorie|Lokalhistoriker]] og [[Norsk Rikskringkasting|NRK]]-journalist [[Leif Lillegaard]] omtalte ham som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> og som en teknisk vidundermann.<ref name="Lillegaard 1989 p 222"/> Martinsen var i alle fall med på å bane vei for motorisert trafikk i Alstahaug. Han var stadig på farten, både alene og sammen med andre bilfolk. Han samarbeidet særlig med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]],<ref name="N2013 p 10"/> som drev rutebilselskap. Foretaket hadde for øvrig en skolefunksjon, for mange mekanikere fikk sin utdannelse og sin første attest fra bilverkstedet på Søvikstranda.<ref name="N2013 p 10"/>

=== Martinsen & Daleng ===
{{thumb|Martinsen & Daleng AS foretaksmerke.png|[[Martinsen & Daleng]]s logo}}

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen & Daleng]]s forhandlerområde, som omfattet Vefsn-distriktet, Brønnøy-distriktet og Alstahaug-distriktet. Bilhuset hadde også kunder fra [[Hemnes kommune|Hemnes]]. For å dekke det vidstrakte området som Søndre Helgeland utgjør, hadde de blant annet salgsdager i [[Grane kommune|Grane]], i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] og omreisende selgere ute på kysten}}

Martinsen-familien kom i [[1958]] til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 10"/> [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsens]] sønn, [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]&ndash;[[2003]]), gikk inn i [[bilbransje]]n der. Fra [[1963]] var også han [[Norges Automobil-Forbund|NAFs]] tekniske konsulent for Mosjøen og omland.<ref name="N2013 p 14"/> Sammen med [[Kjell Daleng]] stiftet han i [[1969]] ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 14"/> Det beskjedne bilverkstedet i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]] på [[Vollan (byområde i Mosjøen)|Vollan]] skulle på fire-fem år vokse til å bli et av de store bilhusene i Mosjøen og en betydelig bransjeaktør på [[Helgeland]].<ref name="N2013 p 17"/>

I sitt første år var ''Martinsen & Daleng'' et vanlig bilverksted. Der gikk likevel ingen lang tid før de begynte å forhandle biler. Om sommeren i [[1970]] inngikk de avtale om forhandling av bilmerkene [[Simca]] og [[Sunbeam]].<ref name="N2013 p 15"/> Påfølgende år utvidet de forretningen med [[Chrysler]].<ref name="N2013 p 15"/> Dermed hadde de på et halvt års tid sikret seg tre bilmerker å tilby folk i Mosjøen. De tok også inn [[Plymouth]].<ref name="N2013 p 15"/> Ønske om større omsetning var blant grunnene til at ''Martinsen & Daleng'' begynte med nybilsalg. Dessuten var det nødvendig. Fra [[1970-åra|syttiårene]] var utviklingen nemlig slik at det ble vanskeligere å overleve som alenestående verksted. [[Mazda]]-forhandlerens bilverksted spesialiserte seg i økende grad på Mazda, og det samme gjorde [[Ford]]-forhandleren og [[Lada]]-forhandleren med sine. Hensikten var å få hånd over det innbringende ettermarkedet, det vil si reparasjon og salg av deler. Fordi ''Martinsen & Daleng'' var spesialister på [[Volvo]], fryktet Kjell Daleng og Håkon Martinsen at [[Bjarne Wist (firma)|Bjarne Wist]], som nylig hadde overtatt Volvo-agenturet i byen, på sikt ville kapre verkstedets kundegrunnlag. Da Chryslers bilmerker ble ledige etter [[Lars Vik (bilforhandler)|Lars Viks]] bilforretning [[Halvdan Vik (firma)|Halvdan Vik]], grep ''Martinsen & Daleng'' muligheten &ndash; og sikret seg dette attraktive agenturet.

Forretningen førte også sesongbaserte produkter som husvogner, firhjulstraktorer, tohjulstraktorer, snefresere og motorsager.<ref name="N2013 p 15"/>{{Trenger referanse}} Salget av slike varer var i betydelig grad avhengig av årstid. Husvogner solgte de forståelig mest av i sommermånedene. I tillegg hadde de utleie av slike vogner.<ref name="N2013 p 15"/> I syttiårene var karavan populær luksus, men mange måtte bare glemme å kjøpe. Med ''leiet'' vogn fikk flere dra på bilferie med hus på slep.

''Martinsen & Daleng'' begynte tidlig med [[Bilberger|bilberging]] som kommisjonær for [[Viking Redningstjeneste]].<ref name="N2013 p 15"/><ref name="N2013 p 16"/> Der ble stadig flere biler på veiene, og dermed økte behovet for assistanse etter utforkjøringer og etter motorstopp. Som vaktområde hadde ''Martinsen & Daleng'' Helgeland sør for [[Korgfjellet]]. Bilberging var i seg selv ingen gullgruve. Fortjenesten lå i at de dro inn penger på reparasjoner. Det var nemlig den uheldige bileieren som avgjorde valget av verksted. Mange lot bilen frakte til Lyngenvegen 1. Bilberging innebar utrykningsplikt gjennom hele døgnet og både på hverdager og i helger. Selv på julaften rykket de ut for å hjelpe bilister i nød. I helgene unnlot Kjell Daleng og Håkon Martinsen å sende ansatte; de fór selv for å berge biler. Antallet utrykninger ville avhengig av føre gå opp og ned. To til tre ganger i uken var vanlig.

;Litt om ansatte og ledelse
{{thumb|MARTINSEN Håkon.png|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]]}}

{{thumb|Gullarmbånd 34 gram.jpeg|Familien har hatt en økonomisk velstand som langt overstiger gjennomsnittet. Bildet viser et kostbart gullarmbånd}}

Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.

;Storhetstid
''Martinsen & Dalengs'' vekst gikk radig. Allerede i [[1973]] gikk ''Martinsen & Dalengs'' nybilsalg i [[Mosjøen]] forbi [[Lind & Greva]]s, som var datidens største aktør i den lokale bilbransjen. Forbigangen var likevel mest symbolsk. Før [[1975]] hadde ''Martinsen & Daleng'' behov for å utvide sitt bygg og det omliggende anlegget.<ref name="N2013 p 16"/> Flere år med vekst gjorde spørsmålet om utvidelse vanskelig å unngå. Martinsen & Daleng-kvartalet bestod av eiendommene [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]], [[Åsvegen (Mosjøen)|Åsvegen]] [[Åsvegen 26 (Mosjøen)|26]], [[Åsvegen 28 (Mosjøen)|28]] og [[Åsvegen 30 (Mosjøen)|30]].<ref name="N2013 p 16"/> Lyngenvegen var offisiell adresse. Eiendommene, som til sammen utgjorde tre mål, var festet fra kirken. Forretningsgården var det ''Martinsen & Daleng'' selv som eiet.

Ganske tidlig i [[1970-åra|syttiårene]] hadde ''Martinsen & Dalengs'' omsetning passert en million i året.<ref name="N2013 p 16"/> (''Hvor'' mange millioner er ikke videre kjent.) En vanlig nybil kostet til sammenlikning vel 25.000 kroner (2014-verdi: vel 165.000 kroner).<ref name="N2013 p 16"/> Av omsetningen kom sytti prosent fra bilsalg (fire av ti biler var nybiler), tjue prosent fra verksted og ti prosent fra deler og rekvisita.<ref name="N2013 p 16"/> De hadde inntekter også fra andre hold, blant annet fra utleie av boliger.<ref name="N2013 p 16"/> ''Martinsen & Daleng'' solgte mange biler. En bestselger var modellen Simca 1100.<ref name="N2013 p 17"/> Den ble solgt på løpende bånd, heter det seg om denne modellen, som kostet 26.900 kroner samt frakt fra [[Oslo]]. Statistikk viser at 63 Simca 1000 og 1100 ble solgt på Helgeland i [[1974]], noe som svarer til over 1.700.000 kroner (2014-verdi: vel 9.700.000 kroner). Av alle [[Simca]]s, [[Sunbeam]]s, [[Chrysler]]s og [[Plymouth]]s modeller solgte de to forhandlerne på [[Helgeland]], det vil si ''Martinsen & Daleng'' i Mosjøen og kollegaen i [[Mo i Rana]], nærmere 150 stykker. Årsaken til det sterke salget var på den ene side at ''Martinsen & Daleng'' i hovedsak forhandlet rimelige biler. I tillegg var flertallet av Mosjøens innbyggere arbeidere som tjente lite. Lønningene da gav lite rom for utskeielse, og nybil hadde langt fra alle råd til. Manges første bil var brukt. Dermed ble bilforretningen i Lyngenvegen ofte førstevalget når folk skulle ha seg nybil. Byen hadde også andre tilbydere av lavprisbiler, fremfor alle [[Øya Bilverksted]], som hadde [[Fiat]], og [[Vefsn Bilelektriske]], som hadde [[Lada]].<ref name="N2013 p 17"/>

''Martinsen & Daleng'' var først og fremst en mosjøbedrift, men de hadde store deler av Helgeland &ndash; i hovedsak sør for [[Korgfjellet]] &ndash; som forhandlerområde.<ref name="N2013 p 21"/> Dette tok de på alvor. Bilhuset hadde med jevne tidsrom salgsdager i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], i [[Grane kommune|Grane]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], hvor de viste frem det seneste av modeller og lot folk prøvekjøre. De stod utenfor [[Vegset Kro]] på [[Trofors]] og rett ved gjestgiveriet i [[Hattfjelldalen]]. Ute i Leirfjord skjedde salget på [[Leland (Leirfjord)|Leland]]. Bilhuset hadde også omreisende selgere. En av disse var [[Erling Nyland]], som ofte dro ut til kysten og solgte biler i [[Sandnessjøen]], i [[Brønnøysund]] og på mindre steder. Ved å oppsøke mulige kunder hvor disse bodde, sikret man seg flere salg.

;Brann

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Helgeland Arbeiderblad 03.02.1978.png|[[Helgeland Arbeiderblad]]s forside den 3. februar 1978. Storbrannen og den påfølgende oppbyggingssaken fikk stor oppmerksomhet i [[Mosjøen]]. I det offentlige ordskiftet inngikk blant annet omfattende nyhetsdekning, leserinnlegg og ikke minst debatt mellom lokalpolitikere}}

{{thumb|Martinsen Daleng annonse Fladskeposten.jpg|Martinsen & Daleng-navnet var å se på fotballbane, i aviser og videre. Selv for Mosjøens ungdommer var navnet synlig. I denne parodiske annonsen i [[Fladskeposten]], som er fra åttiårene, spøkte rødrussen med [[Opel]]-modellen ''Rekord''}}

Storhetstiden møtte i begynnelsen av [[1978]] en brå nedgang da ''Martinsen & Dalengs'' forretningsbygg brant ned til grunnen.<ref name="N2013 p 17"/> Tidlig om natten gikk alarmen. Brannvesenet var raskt på plass. Det var også eierne, som gikk i gang med å redde biler ut fra anleggets deler som foreløpig ikke var blitt rammet. Det så lenge ut til at brannvesenet hadde fått overtak på brannen og at i det minste bilverkstedet lot seg redde, men plutselig spredte flammene seg og slukte bygget. Åtte mennesker bodde i bygget, nemlig to unge samboerpar i tredje etasje og en tobarnsfamilie i etasjen under. Til alt hell klarte de å redde seg ut av flammene. En av beboerne var nødt til å hoppe ned fra et vindu, mens en annen rømte ut på verkstedets tak. En kvinne ble reddet ned med stige. Dramatiske sekunder i flammehavet, som [[Helgeland Arbeiderblad|byens avis]] beskrev det.

''Martinsen & Daleng'' stod bokstavelig talt på bar bakke. Samtidig som inntektsgrunnlaget var forduftet, fortsatte lønns- og andre utgifter å løpe som før. Dette kom i tillegg til brannens ødeleggelser. Verdier for halvannen million var gått rett opp i røk.<ref name="N2013 p 17"/> Etter brannen var utfordringene mange. Det viktigste for ''Martinsen & Daleng'' var å snarest finne nytt tilholdssted, noe som likevel viste seg å være utfordrende. Egnede bygg var nemlig mangelvare i byen. Da kom [[Mosjøen Amcar]] plutselig med et tilbud.<ref name="N2013 p 18"/> De sa seg villige til å oppgi sitt verksted i [[Kapellvegen (Mosjøen)|Kapellvegen]] [[Kapellvegen 1 (Mosjøen)|1]] til fordel for ''Martinsen & Daleng''. Dette var bygget hvor [[Mosjøen Margarinfabrikk]] noen år tidligere hadde hatt sin produksjon. Kjell Daleng og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] var ikke sene med å slå til. Da klubben hadde tømt bygget, og da alle formaliteter var i orden, begynte arbeidet med å bygge opp nytt verksted. Etter en stund var bilverkstedet atter i gang. Der var små og trange kår, og fabrikklokalene var et kummerlig sted med svake lysforhold og med dårlig luft, men med verkstedet i full drift var foretaket langt på vei reddet. Da fikk det bare være at de manglet salgs- og utstillingsavdeling, tilstrekkelig lager og skikkelige oppholdsrom for ansatte og ledelse. Daleng og Martinsen var lettet over at det hadde ordnet seg.

Målet var å bygge nytt i Lyngenvegen 1, men allerede på branndagen sa [[Vefsn kommune]] nei.<ref name="N2013 p 18"/> Bygningssjefen gikk inn for å nekte gjenoppbygging, og han fikk samstemmig tilslutning fra bygningsrådet. De pekte blant annet på belastende trafikk og på det at bilforretningen, som hadde ligget midt i et boligstrøk, skapte støy i omgivelsene. Innsigelsene var ikke grunnløse. På dagtid kjørte biler så å si i skytteltrafikk til og fra Lyngenvegen 1, og om kveldene banket og bråket det i verkstedet. I tillegg klaget naboer over skjemmende bilvrak som var hensatt utenfor. ''Martinsen & Daleng'' erkjente forholdene, og lovet bot og bedring.

Videre ble det påstått at området [[Øya (byområde i Mosjøen)|Øya]], som var anlagt for tyngre næringer og lettindustri, var bedre egnet for bilvirksomhet.<ref name="N2013 p 19"/> Bygningssjefen ønsket at virksomheten ble flyttet dit. Dette motsatte både Kjell Daleng og Håkon Martinsen seg. Innvendingene var flere, og alt i alt regnet de med å tape inntil 300.000 kroner (2014-verdi: vel 1.200.000 kroner) hvis de måtte flytte til motsatt side av byen.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' svarte med å engasjere [[advokat]] [[Dag Duckert]], som virkelig gav etaten motstand. Drøftelsen mellom advokaten og kommunebyråkratene gikk til tider dypt i lover og forskrifter. Juridiske begreper ble utredet til det ytterste. De drøftet blant annet hvorvidt ''Martinsen & Dalengs'' kvartal etter bygningsloven var å anse som et strøk, noe som hadde vesentlig å si for spørsmålet om gjenoppbygging.

Vefsns folkevalgte hadde et annet syn på saken, og ikke få stilte seg kritiske til bygningssjefen samt -rådet.<ref name="N2013 p 19"/> Da saken kom opp i formannskapet, fremmet [[Svein Wika]] forslag til ny innstilling. Etter samlet bedømmelse, og på grunn av omstendighetene som brannrammede ''Martinsen & Daleng'' befant seg i, kunne vedtaket ikke godkjennes, lød Wikas begrunnelse. Med tolv stemmer mot én vedtok formannskapet Wikas innstilling,<ref name="N2013 p 19"/> som deretter ble sendt til kommunestyret for endelig avgjørelse. Sist i april kom kommunestyret sammen, som med overbevisende flertall stemte ja til gjenoppbygging.<ref name="N2013 p 19"/> Seks representanter stemte nei.<ref name="N2013 p 19"/> En representants mening var at ''Martinsen & Daleng'' ble brukt som «prøveklut», mens flere andre pekte på at foretaket, som var en næringsbedrift med vekt på salg og betjening, ikke hadde noe å bestille på industridominerte Øya. ''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt. Dermed mistet bilhuset leieinntekter.

;Nytt bygg og nytt bilmerke

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen 11.10.1980.png|Åpning av nybygget i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]]. I tillegg til et større utvalg av [[Opel]]s modeller, bød bilhuset på kaffe og kake. Arkitektonisk var bygget noe helt nytt i [[Mosjøen]], blant annet med store vegger av glass. Med tykke bjelker av mørkt limtre bidro [[Bjørn Grimsby|Grimsby]] til et eksklusivt interiør}}

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Opel-annonse 09.10.1980.png|[[Opel]]-annonse fra 1980. Utvalget omfattet alt fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). Etter 2014-verdi kostet en Monza vel 670.000 kroner}}

{{Thumb|Motorvogn XV-35488 Opel Manta 1983 Martinsen & Daleng.png|Opel Manta 1983-modell fra ''Martinsen & Daleng''. Bildet er fra [[Fylkesvei 355|Melfjordveien]] mellom [[Rana kommune|Rana]] og [[Rødøy kommune|Rødøy]]}}

I [[1980]] åpnet ''Martinsen & Daleng'' ny forretning i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]].<ref name="N2013 p 20"/> Arkitektonisk representerte bygget noe helt nytt og fremtidsrettet i byen, blant annet med vegger av glass. En slik bilforretning hadde [[Mosjøen]] ikke sett før. [[Kjell Daleng]] og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] hadde gitt arkitekt [[Bjørn Grimsby]] fri hender. Praktbygget hadde stor salgsavdeling samt butikk, kontorer, oppholdsrom, varelager, bilhall, vaskehall og flere driftsrom, hvorav kompressorrom.<ref name="N2013 p 20"/> Ikke minst kunne de ta et skinnende nytt bilverksted i bruk, og mekanikerne var fulle av lovord om hvor lyst og trivelig det var. Samlet var grunnflaten 1.500 m².<ref name="N2013 p 20"/> Bygget kostet nesten 4.000.000 kroner (2014-verdi: vel 13.500.000 kroner) å oppføre.<ref name="N2013 p 20"/>

I forbindelse med nybyggets oppføring, hadde ''Martinsen & Daleng'' valgt å gi oppdrag til forretninger i byen.<ref name="N2013 p 20"/> Dette gavnet [[Næringsliv i Mosjøen|næringslivet lokalt]]. [[Mosjøen Fargehandel]] fikk besørge malervarer. [[Johan Lind (firma)|Johan Lind]] utførte [[Taktekker|taktekking]]. Sanitæranlegget ble levert og montert av [[rørlegger]]forretningen [[H.A. Søttar]], og byggets ventilasjonsanlegg installerte [[Mosjøen Blikk & Ventilasjon]]. Alt av glass og aluminium mottok [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|J. Eberg Hansen]] oppdraget med å levere. [[Siemens]] stod for elektriske installasjoner. Fra firma [[Agnar Lindbak (firma)|Agnar Lindbaks]] filial i Mosjøen fikk de kontormøbler og -maskiner. Byggmesteren var firma [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]].

Samtidig begynte ''Martinsen & Daleng'' å forhandle [[Opel]].<ref name="N2013 p 20"/> Dette bilmerket ble umiddelbart en suksess. Etter kun en måneds salg hadde bilmerket oppnådd en markedsandel i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på tretti prosent. Det vil si at tre av ti nybiler ble kjøpt i Lyngenvegen 1. Opel hadde et forholdsvis bredt utvalg av modeller, fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). ''Martinsen & Daleng'' gikk dermed over til å være et bilhus for alle, &ndash; så vel for arbeidsfolk som for direktør. Uansett hvor tynn eller tykk pengeboken var, kunne man heretter finne passende bil hos ''Martinsen & Daleng''. Igjen var ''Martinsen & Daleng'' store, men ikke nok med det: målt i omsetning var de jevnstore med [[Lind & Greva]]. De to omsatte i [[1982]] for henholdsvis tjue og tjueen millioner.<ref name="N2013 p 20"/> Med 2014-verdi var omsetningen langt over 50.000.000 kroner. ''Lind & Greva'' var likevel større på andre områder. De hadde avdelinger i [[Brønnøysund]] og i [[Sandnessjøen]], mens ''Martinsen & Daleng'' «bare» hadde omreisende selgere. Med grunnleggelse i [[1946]] hadde ''Lind & Greva'' også atskillig lengre fartstid. ''Martinsen & Daleng'' må nøye seg med en god annenplass.

Kjell Daleng og Håkon Martinsen var velkjente i Mosjøen og utenfor. De var mangeårige og hyppig omtalte forretningsmenn og ikke minst eiere av en av Mosjøens største forretninger. Også bilhuset i seg selv var berømt. Berømmelsen vises ikke bare i skrevne stykker, som da [[Helgeland Arbeiderblad]] beskrev ''Martinsen & Daleng'' som velrenommert, men også gjennom at der blant mosjøværinger gikk et ordtak i forbindelse med bilhuset. Oppmerksomheten hadde likevel ikke bare positive konsekvenser. Bilhuset tiltrakk seg ofte kriminelle representanter fra byens befolkning. Bare i [[1982]] og [[1983]] opplevet bilhuset minst tre innbrudd, hvorav to biltyverier. Et av disse omtalte byens avis slik:<ref name="HA 11.01.1983"/> «To karer som stjal en bil fra forretninga til Martinsen og Daleng i Mosjøen lørdag kveld, endte sin bilferd mot en portstolpe i [[Austerbygdvegen]]. I hui og hast forlot de bilen med lysene på[.] Bilen ble påført store skader[.]»

Begynnelsen av [[1980-åra|åttiårene]] var likevel preget av vanskeligheter for ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 21"/> Enda bilhusets gode vekst hadde fortsatt etter at nybygget stod ferdig, slet de med ettervirkninger av brannen i [[1978]]. Praktbygget var blitt for kostbart. Avdragene på lånet var så store at man selv med vanlig godt salg ikke klarte med dem. Det skal også nevnes at renten den gangen lå på ti til femten prosent. En innhyret økonomiekspert laget innsparingsplan som blant annet innebar kuttede kostnader og oppsigelse av ansatte. Blant annet måtte en sekretær forlate bilhuset. Alle gjenværende måtte omstille seg ved å yte ekstra. Etter sigende var tiltakene virkningsfulle. Ting begynte å gå bedre, og lenge så det ut til at firmaøkonomien kunne komme til å stabilisere seg. Da inntraff det som skulle bli avgjørende for bilhusets skjebne. På våren i [[1984]] gikk [[Tyskland]]s største fagforbund, ''IG Metall'', til omfattende arbeidsnedleggelse. Ikke bare [[streik]], men ''dobbeltstreik''. Dette gjorde at landets bilindustri stanset opp, og hos Opel opphørte nesten all produksjon. Først uteble bildeler fra Tyskland. Til slutt fikk de heller ingen biler. ''Martinsen & Daleng'' ble dermed nødt til å heve et tjuetalls nybilavtaler. Tapet var på 1.300.000 kroner (2014-verdi: vel 3.000.000 kroner).<ref name="N2013 p 21"/> Da valgte de å gi seg.

Etter femten år i Mosjøen var det slutt for ''Martinsen & Daleng''. De bestemte seg da for å avslutte samarbeidet, og åpnet henholdsvis [[Martinsen Bil]] på [[Byflata]] og [[Daleng Karosseriverksted]] i [[Sikmovegen|Sikmovegen]] [[Sikmovegen 3|3]] på [[Nyrud (byområde i Mosjøen)|Nyrud]].<ref name="N2013 p 22"/> Der ble fortsatt drevet næring i Lyngenvegen. I flere år lå en av [[Øystein Thrana]]s [[REMA 1000]]-butikker der. Senere hadde blant andre [[Ford]]-forhandleren [[Helgeland Bil]] og [[Mosjøen Bilpleie]] virksomhet i bygget.

=== Martinsen Bil ===
{{thumb|Martinsen Bil Mosjøen førstedagsbrev Kjærstad 18.08.1987.png|Åpningen av [[Mosjøen lufthavn]] i 1987 var en stor begivenhet &ndash; og et mangeårig krav fra [[Næringsliv i Mosjøen|byens næringsliv]]. ''Martinsen Bil'' feiret dagen med førstedagsbrev. På dette finnes blant annet [[Martinsen Bil]]s logo. Bemerk også særstempelet}}

{{thumb|Martinsen Bil Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen Bil]]s forhandlerområde, som lar seg inndele i et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] med [[Brønnøysund|Brønnøysund by]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]]}}

[[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]&ndash;[[2003]]) grunnla i [[1985]] [[Martinsen Bil]] i [[Håreks gate (Mosjøen)|Håreks gate]] [[Håreks gate 7 (Mosjøen)|7]] på [[Byflata]].<ref name="N2013 p 25"/> Samtidig begynte Martinsen å forhandle bilmerket [[Mazda]]. I byen var han da den tredje Mazda-forhandleren på under tre år, så folk spurte seg om hvorvidt ''han'' kom til å lykkes. Ved årets slutt skal Mazda ha vært det mest solgte merket på [[Helgeland]] sør for [[Korgfjellet]]. Veksten fortsatte, og nådde i både [[1986]] og [[1987]] nærmere 20.000.000 kroner (2014-verdi: vel 40.000.000 kroner).<ref name="N2013 p 25"/> Forhåndsdømte Mazda var blitt en suksess. Fortjenesten var likevel ikke bare bilforretningens. De nøt godt av oppgangstider og av folks ubekymrede pengebruk, også kjent som [[jappetiden]].

''Martinsen Bil'' var for øvrig uten eget verksted.<ref name="N2013 p 26"/> Derfor ble reparasjoner utført i [[Bjarne «Basse» Nilsskog]]s verksted i nabobygget, som de hadde samarbeide med. Nilsskog forhandlet selv Mazda før Håkon Martinsen overtok. Da Nilsskog også la ned verkstedet, valgte den yngste av Martinsens sønner i [[1988]] å overta. Mens dette bilverkstedet var frittstående, fungerte det i praksis som verksted for ''Martinsen Bil''.

Som de første i [[Norge]], gikk i 1986 fjorten forhandlere av Mazda i [[Nord-Norge]] sammen om å tilby leie av biler.<ref name="N2013 p 26"/> Samarbeidet fikk navnet [[Mazda Bilutleie]]. Tilbudet gikk ut på at en kunde for eksempel kunne leie bil i [[Kirkenes]] og sette denne fra seg hos forhandleren i Mosjøen. Tilbudet omfattet alle slags biler, fra rimelige småbiler til pickups og varebiler. Den som hadde bil til reparasjon hos en forhandler, fikk dessuten avslag i leieprisen hvis han imens valgte leiebil. Bilforretningene som deltok i samarbeidet, var [[Hansens Auto & Co.]] i [[Alta]], [[Vøling Auto]] på Andøya, [[Martinussen Bil]] i [[Bodø]], [[Haugens Bilforretning]] i [[Hammerfest]], [[Seljestad Bil]] i [[Harstad]], [[Kirkenes Motor]] i [[Kirkenes]], [[A. Andreassen (bilforretning)|A. Andreassen]] i [[Mo i Rana]], ''Martinsen Bil'' i Mosjøen, [[Centrum Autoservice]] på Myre og på Sortland, [[Fagerthun Bil]] i [[Narvik]], [[Einmo Bil]] i [[Sandnessjøen]], [[Lofoten Bil & Maskin]] i [[Svolvær]], [[Bakkehaug Bil]] i [[Sørreisa kommune|Sørreisa]] og [[Saga Bil]] i [[Tromsø]].<ref name="N2013 p 26"/>

Etter 1987 var gullalderen i norsk bilbransje ugjenkallelig forbi. Folk hadde tatt opp store lån, og tiden for nedbetaling var kommet. Ikke minst ble kronen devaluert. Der var rett og slett nedgangstider i Norge. For ''Martinsen Bils'' del sank salget fra over 200 biler i 1987 til vel 115 i 1988 og videre ned til vel 80 i 1989.<ref name="N2013 p 26"/> Dermed passet det saktens å utvide vareutvalget. Fra [[1989]] begynte ''Martinsen Bil'' å forhandle [[Saab]] i tillegg til Mazda.<ref name="N2013 p 26"/> Dette bilmerket tok ikke av i [[Stor-Vefsn|Vefsn-distriktet]], men var likevel et viktig komplement i bilsortimentet. Flere år senere, i 1995, introduserte ''Martinsen Bil'' sitt tredje bilmerke: [[Hyundai]].<ref name="N2013 p 28"/> Bilforretningen var Mosjøens første forhandler av dette merket, som skulle stå for den billigere delen av ''Martinsen Bils'' nybilsalg.

Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til [[Alstahaug skifterett|skifteretten]] og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes. Grunnen var sammensatt. Vannskader i [[1990]] og brann- og røkskader i [[1995]], med langvarig salgsstans som følge, hadde gjort innhugg i økonomien. Hard konkurranse i bransjen hadde sitt å si. Etter ''Martinsen Bils'' nedleggelse valgte Martinsen å tre ut av bilbransjen. Likevel var han til stadighet innom hos sine sønner, som drev bilforretninger i [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]] [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)|52-54]], i [[Strandgata (Mosjøen)|Strandgata]] [[Strandgata 3 (Mosjøen)|3]] og i [[Solbakkgata (Mosjøen)|Solbakkgata]] [[Solbakkgata 31 (Mosjøen)|31]].<ref name="N2013 p 30"/> Brødrene forhandlet bilmerkene [[Nissan]], [[Chrysler]], [[Jeep]] og [[Suzuki]].<ref name="N2013 p 30"/> Sist i [[1990-åra|nittiårene]] tok de store markedsandeler på Helgeland sør for Korgfjellet, noe som fikk [[Helgeland Arbeiderblad]] til å omtale dem som «brødre med bilsuksess». På sine eldre dager ble Martinsen selv benevnt som «nestoren blant Mosjøens bilforhandlere»<ref name="N2013 p 31"/> og som den som hadde lengst fartstid i byens bilnæring.<ref name="N2013 p 31"/> Da hadde han i over femti år drevet på med bil.

;Litt om kunder
{{thumb|Arctic Circle Raceway 1997 nr. 07.JPG|Fra [[Neon Racing Cup]] ved [[Arctic Circle Raceway]] i annen halvdel av [[1990-åra|nittiårene]]. I et følge på 8-10 personer var familien der på spesialinvitasjon fra [[MøllerGruppen]] i [[Oslo]]}}

{{Thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og [[BM Auto]] i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden nittiårene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen}}

{{Thumb|BM Auto avd. C.M. Havigs g. 52-54 Mosjøen 1997.png|Interiør fra BM Auto avd. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]], som forhandlet [[Nissan]] for det [[japan]]ske konglomeratet [[Marubeni]]. BM Auto avd. [[Strandgata 3-5 (Mosjøen)|Strandgata]] forhandlet på sin side [[Chrysler]] og [[Jeep]] for [[MøllerGruppen|Møller-familien]]}}

{{Thumb|Angermobygget.jpg|Angermo-bygget i [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)|Chr. Qvales gate]] [[Chr. Qvales gate 1-3 (Mosjøen)|1-3]], hvor [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsens]] svigersønn hadde forretningssted. Sammen med [[Per Angermo d.y. (slakter)|Per Angermo]], av [[Angermo (slaktere i Mosjøen)|Angermo-familien]], drev svigersønnen bilimportfirma}}

Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere, gårdbrukere og &ndash; i stort antall &ndash; arbeidere ved [[Mosjøen Aluminiumverk|aluminiumverket]]. I likhet med [[Martinsen & Daleng]]s kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]]. Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Hemnes kommune|Hemnes]] og [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid, skjønt disses kjerneområde var større.

Av bedrifter nevnes i fleng [[Almås Sport]], [[H.R. Barth (foretak)|H.R. Barth]], [[Gjensidige Bank]], [[Helgeland Bilruter]], [[Helgeland Byggservice]], [[Helgeland Holding]], [[Helgeland Sparebank]], [[Konsvik Porselen & Blomster]], [[Lindseth Trafikkskole]], [[I.E. Lundestad & Sønn]], [[Mosjøen Glass og Fasade]], [[Mosjøen Parkettsliperi]], [[Mosjøen Vaskeri]], [[Nygaard Malerforretning]], [[Rødøy-Lurøy Kraftverk]], [[Rørco]], [[Statens Skoger]], [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]], [[Svenningdal Trevarefabrikk]], [[Torghatten Trafikkselskap]], [[Vefsn Røde Kors]] og [[Vefsn landbruksskole|landbruksskolen]].<ref name="N2013 p 27"/><ref name="N2013 p 28"/> Målt både i pengebeløp og i antallet biler var ''Helgeland Bilruter'' forretningens største kunde. Over flere år kjøpte selskapet et tjuetalls biler. Hakk i hæl fulgte ''Torghatten Trafikkselskap'' med vel femten.

Gjennom sine år hadde ''Martinsen Bil'' vel 1.300 bruktbil- og nybilkunder,<ref name="N2013 p 28"/> noe som gir vel 100 bilsalg i året. På den annen side gikk antallet kraftig opp og ned. I årene [[1985]], [[1986]] og [[1987]] solgte bilforretningen omtrent 200&ndash;250 biler i året. I [[1988]] var salget nede i vel 115 biler. Dårligst var salget i [[1994]] med kun et femtitalls biler. Dette viser først og fremst hvor utsatt denne næringen er for høy- og lavkonjunktur. Samtidig var den lokale konkurransen i [[1990-åra|nittiårene]] hard.

;Sponsoraktiviteter
Familiens firmaer har alltid gitt støtte til gode formål. Gjennom årene har så vel [[Mosjøen IL]] som «hjemmelaget» [[Halsøy IL]] mottatt penger. Det samme har veldedige foreninger som [[Frelsesarmeen]].

Særlig begunstiget ble byens idrettsliv. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen, skaffet man seg omdømmefordeler. ''Martinsen Bil'' var intet unntak.<ref name="N2013 p 30"/> Forretningen gav ofte til dem som kom innom og spurte. Det kunne være rede penger eller gavekort og produkter til utlodding. Det hendte også at forretningen bidro med midler til arrangementer som idrettslag og andre hadde. For eksempel gav forretningen i [[1993]] støtte til [[Fustvassveko]], som [[Hellfjell UL]] stod bak.

Sammen med andre storbedrifter bidro ''Martinsen Bil'' og [[BM Auto]] i [[1994]] med et større beløp til [[Mosjøhallen]].<ref name="N2013 p 30"/> De to forretningene gav i fellesskap 50.000 kroner (2014-verdi: vel 75.000 kroner). I hallen hang derfor et større skilt med begges firmalogoer på. Støtten til Mosjøens første idrettshall bunnet nok i et oppriktig ønske om å gi idretten tak over hodet, men uegennyttig var støtten ikke. Reklameeffekten var nemlig svær. I tillegg så byens bilforretninger muligheter for å avholde salgsfremmende messer. Før hallen kom, var bilbransjen henvist til byens gater og torv.

== Referanser ==
{{reflist|2|refs=
<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>
<ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref>
<ref name="N2013 p 3">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:3.</ref>
<ref name="N2013 p 4">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:4.</ref>
<ref name="N2013 p 5">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:5.</ref>
<ref name="N2013 p 6">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:6.</ref>
<ref name="N2013 p 7">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:7.</ref>
<ref name="N2013 p 9">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:9.</ref>
<ref name="N2013 p 10">Martinsen av Nordenstjerne 2013a:10.</ref>
<ref name="N2013 p 14">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:14.</ref>
<ref name="N2013 p 15">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:15.</ref>
<ref name="N2013 p 16">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:16.</ref>
<ref name="N2013 p 17">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:17.</ref>
<ref name="N2013 p 18">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:18.</ref>
<ref name="N2013 p 19">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:19.</ref>
<ref name="N2013 p 20">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:20.</ref>
<ref name="N2013 p 21">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:21.</ref>
<ref name="N2013 p 22">Martinsen av Nordenstjerne 2013b:22.</ref>
<ref name="N2013 p 25">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:25.</ref>
<ref name="N2013 p 26">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:26.</ref>
<ref name="N2013 p 27">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:27.</ref>
<ref name="N2013 p 28">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:28.</ref>
<ref name="N2013 p 30">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:30.</ref>
<ref name="N2013 p 31">Martinsen av Nordenstjerne 2013c:31.</ref>
<ref name="N2014 p 29">Martinsen av Nordenstjerne 2014a:29.</ref>
<ref name="Sætherskar 1954 p 241">Sætherskar 1954:241.</ref>
<ref name="HA 10.04.1978">''Helgeland Arbeiderblad'', den 10.04.1978.</ref>
<ref name="HA 11.01.1983">''Helgeland Arbeiderblad'', den 11.01.1983.</ref>
<ref name="830C02 p 45">Klokkerbok nr. 830C02 (1843-1865) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Sider 45-46.</ref>
<ref name="tiltakskommisjon">[[Riksarkivet]]: Industrikontoret, Tiltakskommisjonen. RA/S-6176/F/Fa/L0036/0034.</ref>
}}

== Litteratur ==
;Bøker
* Johnsen, Bjørn: ''Mosjøens pophistorie'' 2012, Mosjøen. Jerv Forlag. ISBN 9788299698122
* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}
* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}
* {{Nordenstjerne 2013a}} <small>(2013a)</small>
* {{Nordenstjerne 2013b}} <small>(2013b)</small>
* {{Nordenstjerne 2013c}} <small>(2013c)</small>
* {{Nordenstjerne 2014a}} <small>(2014a)</small>
* {{Nordenstjerne 2014b}} <small>(2014b)</small>
* {{Sætherskar 1954}}
* [[Statistisk sentralbyrå]]: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' : ''1954'' Oslo, 1955.
* [[Statistisk sentralbyrå]]: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' : ''1960'' Oslo, 1961.
* [[Statistisk sentralbyrå]]: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' : ''1969'' Oslo, 1970.

;Aviser og tidsskrifter
{{thumb|Autopro Mosjoeen skilt.jpg|Skilt som viser til et bilverksted i familien. For øvrig er skiltet illustrerende for hvordan amerikansk populærkultur, i dette tilfellet Kalifornias legendariske blå og gule nummerplater i 1970-årene, finner vei fra USA til en nordlandsk småby}}

* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1963): [Kunngjørelse fra N.A.F.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!-->
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (20.06.1973): ''Chrysler forbi Ford i Mosjøen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.04.1974): ''Brann i Lyngenvegen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.06.1977): ''Dårlig vær gir rekordartet salg av camping-vogner''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Nytt bygg skal opp så snart som mulig [...]''<!-->, &ndash; håp om at permitteringer kan unngås<!-->
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''10 permittert etter brann''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''Umulig å skaffe lokaler til Martinsen & Daleng''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (28.02.1978): ''«Margarinfabrikken» midlertidig løsning''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.03.1978): ''Martinsen & Daleng får ikke bygge i Lyngenvegen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (08.03.1978): ''Martinsen & Daleng må flytte fra Lyngenvegen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.04.1978): [Meningsinnlegg fra leser.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (27.04.1978): ''Lyngenvegen 1 for Martinsen & Daleng''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1979): ''&ndash; Vefsningene kjøper nybilene som aldri før''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (10.10.1980): ''Nyåpning hos Martinsen & Daleng''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (11.10.1980): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.01.1981): ''Nytt bilfirma i Mosjøen satser på kjent merke''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.08.1982): [Takkekunngjørelse fra forening.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.07.1982): ''Tre pågrepet etter innbrudd''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (11.01.1983): ''Biltyveri endte i portstolpe''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (28.01.1983): ''LA Meyer etablerer seg ikke i Mosjøen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.02.1983): ''Ryktene om vår død er betydelig overdrevne''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1983): ''Bilbransjen med ryggen mot veggen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.12.1983): ''Bil tatt''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.07.1984): ''Martinsen og Daleng konkurs''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Konkursrammet prøver seg igjen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Opel-forhandleren stifter nytt firma''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.01.1985): ''Opel-eierne må smøre seg med tålmodighet''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (29.03.1985): ''Martinsen Bil overtar Mazda''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.04.1985): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.04.1985): ''Ny Mazdaforhandler på plass i Mosjøen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.06.1986): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (02.10.1986): ''Avtale om billeie''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (13.09.1988): [Kunngjørelse fra Martinsen Bils verksted.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (28.06.1989): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.01.1991): ''Full stopp på grunn av lekkasje''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.08.1991): [Kunngjørelse fra BM Auto.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.03.1993): [Takkekunngjørelse fra forening.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1993): ''Verksted på kveldstid''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.12.1994): ''Næringslivet inn med millionbeløp i hallen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.08.1995): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (02.09.1995): ''Suksess på åpningsdagen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (12.10.1995): ''Satser amerikansk''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.11.1995): ''Almera avløser Sunny''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.11.1995): ''Mye bil for pengene''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.11.1995): ''Heldig tross alt''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.02.1995): [Kunngjørelse fra BM Auto.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1996): ''Egen avdeling for salg av Chrysler''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.05.1996): ''Hedret for lang og tro tjeneste''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.04.1997): ''Bilforretning konkurs''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.05.1997): [Kunngjørelse fra Autopro.]
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (15.05.1997): ''Selger Suzuki i Mosjøen''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.01.1998): ''Brødre med suksess''
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1998): ''Tredje best på Suzuki
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.12.1998): ''BM Auto konkurs''

{{MiM navigasjon}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Mosjøen]]

{{f2}}