Vis kilden til Adresse og fullmakt

Med '''[[adresse og fullmakt]]''' siktes det gjerne til de formelle brevene som ble sendt fra prestegjeld, byer, amt og militæravdelinger i Norge til regent [[Christian Frederik]] i forbindelse med valgene til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] i [[1814]]. [[Leksikon:Adresse|Adresse]] viser til at det dreier seg om et formelt brev stilet til en spesifikk mottaker, mens fullmakten er valgkretsens formelle fullmakt til å møte på amtsforsamling for å velge representanter eller til å møte på Eidsvoll.

[[Valget til Riksforsamlinga 1814]] ble gjennomført i størstedelen av landet i løpet av februar og mars 1814. Hvert prestegjeld på landet skulle velge to valgmenn til en amtsforsamling, som så igjen skulle velge tre representanter til Riksforsamlinga. Byene valgte representant(er) direkte, mens militæravdelinger hadde noe ulik praksis. Det finnes en del avvik fra denne ordningen, som for eksempel prestegjeld der man valgte to fra hvert sokn, og ikke to fra hele prestegjeldet. Det ble skrevet omkring 430 slike adresser og fullmakter. Drøyt 350 av dem er fra prestegjeldene, 18 fra amtene, 28 fra byer og 30 fra militære avdelinger.

Prestegjeldsvalgene ble gjennomført i soknekirkene, oftest i prestegjeldets hovedkirke. Adresse og fullmakt skulle undertegnes av alle tilstedeværende embetsmenn og av tolv aktverdige menn med stemmerett, det vil si menn over 25 år som var brukseier, jordeier eller gårdbruker. Man finner tilfeller hvor det ikke er riktig antall signaturer, men stort sett ble dette overholdt. Mange kunne ikke skrive selv, og dette er ofte angitt som «med holdt penn», «påholden penn» eller tilsvarende. I mange prestegjeld satte de segl ved signaturen. Det er en tydelig rangordning i underskriftene i de fleste adressene, med embetsmennene øverst og bøndene nederst.

Adressenes omgang varierer en del. Grunnlaget for gjennomføringa av valget var et åpent brev fra regenten, og det ga noen føringer. Adressene skulle inneholde navnene på de som ble valgt, en bekreftelse på at en troskapsed til fedrelandet var avlagt og de nevnte underskriftene. Mange steder valgte man å benytte muligheten til å hylle regenten, og man finner svært følelsesmessig lada erklæringer om troskap og kjærlighet til fedrelandet. I noen tilfeller benytta også prestegjeldet muligheten til å minne om det store behovet for å få korn inn i landet, for etterdønningene av [[nødsårene]] var fortsatt følbare.