Vis kilden til Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)

{{Infoboks gard
| navn = Aur nedre
| førstnevnt = 1770
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 43
| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og [[småbruk]]
| bnr = 8
| altnavn = Our, Øvre Øiseteie
| bilde = Aur nedre under Øiset øvre 2020.jpg
| bildetekst = Noe av den dyrkbare jorda på Aur nedre. Midt i bildet ses ei jakthytte og lenger bak stabburet på [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}
}}

{{thumb|Kjølen under Øiset Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Aur nedre og [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]. Aur nedre er den sørligste av de to. Lenger sør ligger Øiset-plassene [[Kjølen øvre (Kongsvinger gnr. 43/11)|Kjølen øvre]] og [[Kjølen  (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen nedre]] og nord for Aur ligger [[Nordlia under Øiset øvre|Nordli]], [[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyr]] og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

'''[[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]]''' var en [[husmannsplass]] og senere et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare ''en'' plass under Øiset øvre på Aur, og plassen nevnes for første gang omkring 1770 da Hans Olsen Ampiainen  født 1724 kom hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre|Reisplassen]]. Hans var i sitt første ekteskap gift med Marte Andersdatter som døde i 1763 og fikk seks barn i årene 1749 til 1762. Som enkemann giftet Hans seg i 1764 med Berte Olsdatter født 1732 på Ånnerud i Sør-Odal og flyttet til Aur nedre hvor de fikk jentene Anne i 1771 og Rønnaug i 1777 d. s. år. Hans Olsen Ampiainen og kona Berte Olsdatter døde begge i 1787. 

Plassen lå nede en tid og i 1801 bor det ingen på Aur, men like etter kom det folk hit, de fleste som [[Innerst|innerster]]. I 1813 var Lars Olsen og Olia Kjellsdatter her da sønnen Martinius døde ett år gammel. Lars og Olia var begge født i Brandval i 1780, Lars på Paulsrud og Olia på Rymoen.

Fra omkring 1814 var det to plasser på Aur, og da Øiset ble solgt og delt i 1831, fikk også de to Aur-plassene hver sin eier. Isak Huvenes på bnr. 3 overtok Aur nedre, mens Peder Skarnes på bnr. 7 ble eier av [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]].

Det er mulig at den første Aurplassen lå i det som ble Aur nedre. For det gamle våningshuset som var i bruk helt opp til våre dager, skulle visstnok ha vært det tredje her.

De som kom hit omkring 1814 var Gulbrand Henriksen (1787 – 1847) og Katrine Trygsdatter (1780 – 1861). Paret hadde giftet seg i Nes kirke i 1881, men verken Gulbrand eller Katrine var døpt eller konfirmert i der og var heller ikke i Nes ved folketellingen i 1801.

Katrine og Gulbrand fikk fem barn: Henrik i 1811, Torkild i 1814 d. s. år, Mari i 1815, Hans i 1817 og Ingeborg i 1819. Henrik var født på Kjensmo i Nes øvre og de andre her på Aur nedre.

Eldste barnet, Henrik Gulbrandsen Aur som hadde ryddet [[Nordlia under Øiset øvre|Nordlia]] og var der i 1843, overtok på Aur nedre i 1847 og fikk husmannskontrakt med eieren Torsten Øiseth. Den årlige avgiften skulle være 2 [[spesiedaler]].  

Henrik og kona Marte Amundsdatter født i 1813 på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] hadde giftet seg i 1836 og fikk fire jenter og tre gutter: Karen i 1838, Anne i 1840, Gurine i 1843, Gulbrand (1847 –  1853), Anne Marie i 1850, Gulbrand i 1853 og Hans (1858 – 1861).  

Henrik Aur var også skredder, og mens han reiste omkring på gårdene med sitt håndverk, måtte døtrene for det meste svare arbeidsplikten hos husbonden.  

Datteren Anne Henriksdatter (1840 – 1925) som var nest eldst, ble i 1864 gift med Berger Jansen (1835 '''–''' 1909) som var født på Busterud under Sæter i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. I 1865 og 1875 hadde Henrik Gulbrandsen Aur og svigersønnen Berger Jansen hver sin husholdning på Aur nedre.  

Ved det første av de to tellingsårene hadde Henrik 1 ku og 2 sauer, mens svigersønnen Berger hadde 1 ku og 3 sauer. Hver av dem sådde ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter. I tillegg hadde Berger sådd ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. I 1875 fødde hver av dem 2 kyr og 3 sauer. Mens de i felleskap hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. 

Anne og Berger fikk seks barn som også var oldebarna til Gulbrand Henriksen som kom hit omkring 1814: Julius i 1864, Martea i 1866, Maria i 1869, Karen i 1871, Hans i 1873 og Anne i 1875 d. s. år. 

Henrik Gulbrandsen Aur døde i 1886 og ved tellingen i 1891 er Berger alene om å være husmann med jord på Aur nedre. Sammen med dem mor Bergers mor Marthe og sønnene Hans og Julius. 

Ved folketellingen i 1910 er sønnen Hans bruker av Aur sammen med sin mor som nå er husmannsenke etter at Berger døde året før. Hans er gift med Johanne Jakobsdatter født 1880 på Saraby i Sør-Odal og har sønnen Bernt født 1907. Familien flyttet etter kort tid til [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]], og broren Julius Bergersen tok over på Aur nedre. 

Julius var gift med Milla Martinsdatter (1874 – 1961) fra Svansrud i Sør-Odal og ble foreldre til jentene Magna Amalie født i 1900, Bodil Marie i 1905 og Harriet Margrete i 1907. Alle tre brukte Aur som familienavn. Julius er fortsatt husmann på Aur ved folketellingen i 1920. I tillegg til husmor Milla og de tre døtrene har også Anne, "husfarens mor" tilhold her. Hun har nå passert 80 år og har kommunal pensjon. Julius døde i 1945.

I 1950 er Ester Gulbrandsen eier av Aur nedre:
{| class="wikitable"
|8
|Our
|1 mark 19 øre
|Ester Gulbrandsen
|}
På eiendommen står i 2020 ei jakthytta satt opp i 1996 sammen med et par mindre hus. Nedenfor jakthytta er det en mengde rydningsrøyser og jorder som skogen er i ferd med å ta tilbake. Våningshuset på Aure nedre lå omtrent der hvor dagens jakthytte ligger.