Vis kilden til Dagny Berger (1903–1950)

{{thumb|Dagny Berger familiegrav Bærum.JPG|Dagny Berger er gravlagt i familiegrav på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
'''[[Dagny Berger (1903–1950)|Dagny Berger]]''' f. Hansen (født [[16. september]] [[1903]] i [[Asker kommune|Asker]], død [[10. mai]] [[1950]] i [[Oslo]]) var første norske kvinne som tok flysertifikat, i 1927. Det var vanskelig å komme i gang i norsk sivil luftfart i [[mellomkrigstida]], og det var på ingen måte noe lettere for ei kvinne å starte opp et flyselskap. Berger måtte derfor finne seg andre yrker, og var blant annet [[guvernante]], jobba på restaurant og drev et reiseselskap.

Hun var datter av tømmermann og senere gårdbruker [[Otto Hansen Berger (1864–1932)|Otto Hansen Berger]] (1864–1932) og [[Olava Petrine Eriksen (1878–1955)|Olava Petrine Eriksen]] (1878–1955). Selv ble hun ikke gift; navneendringa til Berger kom i 1910, da hun som faren tok gårdsnavnet som slektsnavn.

De første oppvekstårene hadde hun i Asker. I 1910 kjøpte så foreldrene bruket [[Søndre Berger (Bærum gnr 76/13))|Søndre Berger]] på [[Rykkinn]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Som andre unger på gård hjalp hun til hjemme i skoleårene. Etter å ha gått [[folkeskole]] og [[fortsettelsesskole]] fikk hun seg jobb som hushjelp. 

I 1923 ble Berger ei av de første kvinnene som tok sertifikat for bil her i landet. I årene som fulgte kjørte hun land og strand rundt, og to år etter at hun tok førerkortet viste hun også at hun var glad i fart. I rapporten fra politiet i [[Stavanger]] står det at hun hadde kjørt «i vaaldsom fart opover Muségaten, samt undlatt aa gi signal eller sakne farten da vognen krysset Kannikgaten».<ref>Sitert hos Gynnild, ''NBL''.</ref> Et sunnere utløp for fartsgleden fikk hun ved å kjøre billøp i [[Finland]]. Et problem hun fikk var at det å kjøre bil ikke er gratis, og lønna som hushjelp var ikke mye å skryte av. Vansker med økonomien skulle hun ha hele livet, men hun var også god til å finne løsninger. For å finansiere hobbyen begynte hun å selge bøker og armbåndsut, og hun drev også en tid [[Veslemøy Frukt & Cigarforretning]] på [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]].

Etter å ha lest om kvinnelige flygere i utlandet søkte hun våren 1927 om plass på [[Hærens flyskole]] på [[Kjeller]]. Dette var en militær skole, og derfor ble hun avvist. I stedet måtte hun til utlandet, og hun fikk plass på The De Havilland Aircraft Companys flyskole i Middlesex i [[England]]. Dette var en privat flyskole, der hun var eneste kvinnelige elev. De fløy små, åpne DH60 Moth, og Dagny Berger elska hvert sekund i lufta, kunne hun fortelle ''Norsk Motorblad''. Den 27. september 1927 fikk hun flysertifikatet. Det var på det tidspunktet bare omkring femti kvinner som hadde flysertifikat, og hun var som nevnt den første norske. Sammen med [[Sonja Henie]] ble hun den 17. mai 1928 hylla som forbilde for unge kvinner i Universitetets gamle festsal i Oslo. 

Berger hadde ambisjoner, og forsøkte å starte et eget flyselskap i Norge. Forretningsideen var sightseeing og passasjertrafikk på [[Vestlandet]]. Selv hadde hun ikke penger – det er et under at hun klarte å finansiere flygeropplæringa. Hun måtte derfor skaffe investorer, men på denne tida var det nesten ingen interesse for sivil luftfart i Norge. Det var få som trodde at luftfarten noen gang ville få noen betydning i Norge. Dermed holdt investorene pengesekkene lukka, og politikerne nølte på sin side med å bevilge penger til bygging av flyplasser. 

Flygerdrømmen brast dermed nokså raskt. I 1929 reiste hun utenlands, og de neste fire årene var hun guvernante blant annet i Montreal, New York, Paris og Nice. Da hun vendte hjem til Norge i 1933 fikk hun jobb på [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] og på en restaurant. I 1940 åpna hun så [[Dagny Berger Reisekontor]] i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 9 i Oslo. Det var ikke det heldigste tidspunktet for å starte et reisekontor; krigsutbruddet førte til at det ble heller lite ferietrafikk. Dermed ble det til at hun i krigsåra bestyrte en byttehandel i Oslo; bytting ble brått en svært viktig del av hverdagsøkonomien. Etter krigen fikk hun i gang reisebyrået igjen, og hun drev det til 1949. 

Dagny Berger fikk ikke noe langt liv. Det var ikke farta som tok henne, men en drukningsulykke i [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] på [[Bygdøy]]. Hun er gravlagt i familiegrav på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] i Bærum

[[Dagny Bergers vei]] ved [[Oslo lufthavn Fornebu|Fornebu]] i Bærum ble i 2008 oppkalt etter henne.