Vis kilden til Den jødiske gravlunden i Trondheim

{{thumb|7604 Den jodiske gravlunden i Trondheim.jpg|Inngangsporten til den jødiske gravlunden i Trondheim.|Olve Utne|2008}}
'''[[Den jødiske gravlunden i Trondheim]]''' ble oppretta i 1903 som gravlund for [[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim]]. Før dette hadde jødene i [[Trondheim]] måttet sende sine døde til [[Oslo|Kristiania]] eller til [[Sverige]] for å kunne få begravelse på en jødisk gravlund. 

I 1896 inngikk [[Det mosaiske trossamfunn i Oslo]] og menigheten i Trondheim en avtale om fordeling av kostnadene til begravelser. For jødene i Midt-Norge var det dyrt med transport, ikke minst når man ble ramma av den høye barnedødeligheten. Det ble også vanskelig for menigheten i Kristiania å ta seg av alle begravelser etter hvert som menigheten i Midt-Norge vokste. Det var også et problem at man etter jødisk skikk skal gravlegge den døde så raskt som mulig. 

I 1897 ble det derfor sendt en søknad til [[Trondheim kommune]] om å få en egen gravlund. Man tenkte seg da et hjørne på [[Tilfredshed kirkegård]] på [[Øya (Trondheim)|Øya]]. [[Den norske kirke]] hadde ikke noe prinsipielt problem, men måtte si nei fordi Tilfredshed allerede var for liten. To år senere begynte planlegginga av en ny kirkegård i Trondheim. Det ble vedtatt å legge den på [[Lademoen]], og den jødiske menigheten søkte om å få et område der. Det ble innvilga i 1902, og året etter var den jødiske gravlunden klart til å bli tatt i bruk. 

Den første som ble gravlagt der var et tretten måneder gammelt barn. 

Jødiske gravlunder skiller seg fra «vanlige» norske kirkegårder ved at gravene etter jødisk skikk ikke skal slettes. Dette gir seg et synlig utslag i at de jødiske gravlundene har en større andel eldre gravminner enn det man ellers finner. Noe annet man raskt legger merke til er naturlig nok bruken av jødiske symboler på gravminnene, og at det i mange tilfeller også er tekst på [[hebraisk]].