Vis kilden til Egil Hartmann

<onlyinclude>{{thumb|Hartmann.jpg|Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.}}
'''[[Egil Hartmann|Egil Olaf Hartmann]]''' (født [[1. april]] [[1859]] i [[Larvik]], død [[3. november]] [[1906]] i [[Oslo|Kristiania]]) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik sammen med søsteren [[Edle Hartmann]] som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]]. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]], og flyttet så videre til [[Skien]]. 

Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i [[Riksarkivet]] i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)|Erik Andreas Thomles]] ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket».
Sammen med Thomle og arkivar [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater.
Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere [[Statsarkivet i Oslo]].

Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen ''Forbundet''. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet ''Vidar'', ''Folkebladet'', ''[[Aftenposten]]'' og ''Framskridt''. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i [[Morgenbladet]]. Han var også redaktør av vittighetsbladet ''[[Korsaren]]'' 1894-1903. </onlyinclude>

To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen ''Blink; fra dagliglivets psykologi'' av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann («Sfinx»).