Vis kilden til Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)

{{Infoboks gard
| navn = Flygind
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| type = Tidligere  [[husmannsplass]]
| målform = bm
| gnr = 12
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| bnr = 11 og 12
| førstnevnt = 1751
| altnavn = Flyginn 
| bilde = Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 2023.jpg
|bildetekst  = Flygind. {{Byline|Per Tore Broen|2023}}
}}
{{thumb|Flygind Kongsvinger kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Flygind og naboplassene [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)|Snoka ]](Snoken) og Tollerudbråten samt gardene Nordre og Mellem (Nedre) Gjermshus. Kartverkets navn på Her Søen er Flyginnsjøen, men lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}

Småbruket '''[[Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11)|Flygind]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Gjermshus øvre i tidligere [[Vinger kommune]]. 

Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født i 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på Gjermshusmoen, og den yngste, Erik, ble født på Flygind i 1750, noen måneder før faren døde.

Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (født 1709, død 1781 i [[Vinger leir]]), hadde i 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flygind fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født i 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede i 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flygind til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flygind i 1771.

Gulbrand Olsen (1741 – 1812) fra Spetalen kjøpte Flygind i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flygind, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.

Gulbrand var ikke den eneste på Flygind som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.

Flygind lå like ved "Den Wingerske Kongevei”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.

Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter i årene 1775 til 1794. I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for 100 riksdaler.

Året etter giftet datteren Maren Gulbrandsdatter (1791 – 1874) seg med Haagen Olsen Sjøli (1794 – 1850) og ble brukere av Flygind. Ekteparet fikk barna Ole i 1822, Gulbrand i 1824 d. s. år, Karen i 1826 d. s. år, Eli i 1826, Karen i 1828 og Maren i 1830 d. s. år.

Etter Haagens død, tok Maren over en halvdel av gården og den eldste sønnen, Ole Haagensen (1822 – 1892), den andre. De to partene var også delt i skyld, en deling som i praksis sto ved lag fram til 1874 da Ole tok over den halvdelen moren hadde eid.

Ole var gift med Ragnhild Olsdatter Tollefsrud (1826 – 1909) og hadde fem jenter, Maren Olivia født i 1851, Rangdine i 1853, Karen i 1856, Johanne i 1858 og Hanna i 1861. I 1875 hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på Flygind. Det ble sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, 3 tønner havre og litt grasfrø. I tillegg ble det satt 4 tønner poteter.

I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den i 1903 til Hans Isaksen Holth (1862 – 1927).
{{Thumb|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg|Flygind på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}
Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flygind. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863 – 1924). Sammen fikk de elleve barn: Konstanse Alvilde i 1881, Hedvig i 1883, Ivar i 1885, Thomas i 1887, Henry i 1889, Rolf i 1892, Dagmar i 1894, Reidar i 1896, Fredrik Wilhelm i 1901, Lilly i 1904 og Ragnhild Fredrikke i 1907. Ved folketellingen i 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flygind. Dagmar er massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid.

Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flygind og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903 – 1989) fra [[Glemmen kommune|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931 – 2018), Gunnar Fredrik (1932 – 1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde i 1976.

I 1941 ble det satt opp nytt våningshus, driftsbygning, stabbur og potetkjeller på Flygind.

[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
|11
|Flygind
|0 mark  71 øre  
|Fredrik  W. Holth
|-
|12
|Flygind
|0 mark  69 øre  
|Fredrik  W. Holth
|}