Vis kilden til Fortjernbråtan

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Fortjernbråtan
| bilde         = Fortjernbråtan i Nordmarka 1.JPG
| bildetekst    = {{byline|Chris Nyborg|2014}}
| altnavn       = Fortjernsbråtan
| førstnevnt    = 1801
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = Ved [[Fortjern (Oslo)|Fortjern]] i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]]
| sokn          = 
| kommune       = [[Oslo]]
| fylke         = [[Oslo]]
| gnr           = 67
| bnr           = 1
| folketellinger=
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Fortjernbråtan]]''' er en tidligere [[husmannsplass]] og etter hvert [[småbruk]] i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]] i [[Oslo]]. Det er nå registrert som fritidsbolig. 

Tunet ligger i en bratt bakke på nordsida av [[Fortjern (Oslo)|Fortjern]], et lite tjern mellom [[Bjørnsjøen (Oslo)|Bjørnsjøen]] og [[Helgeren (Oslo)|Helgeren]]. Det er første gang nevnt i [[folketellinga 1801]], og det bodde folk der fram til omkring 1921. Opprinnelig var Fortjernbråtan en [[skogfinner|finneplass]], og [[Peter Christen Asbjørnsen]] skrev om en av de tidligere beboerne, Lukas Finne - trolig identisk med [[Lukas Bertelsen Fortjernbråtan|Lukas Bertelsen]] (d. 1799). Når den først ble rydda er ukjent; stedet er ikke nevnt i [[finnemanntallet 1686]], men det kan ha vært folk der allerede på den tid. Plassen er også omtalt av [[Bernhard Herre]], som var der på flere av sine jaktturer i Nordmarka. 

I den første tida ble det ikke dyrka opp noe jord på Fortjernbråtan, men med tid og stunder ble det rydda noen små lapper nedafor tunet. Det er i dag vanskelig å se dette, fordi skogen har krøpet tilbake på det som en gang var innmark.

Under [[andre verdenskrig]] brukte [[Milorg D 13]] stua som base for trening og slippoperasjoner.