Vis kilden til Granlimoen under Granli

{{Infoboks gard
| navn  =  Granlimoen
| altnavn  = Gumpungrudmoen
|førstnevnt  = 1819
|kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Vinger
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr  = 10
| type  = Nedlagt [[husmannsplass]]
| bilde = Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg
| bildetekst = Granlimoen på kart fra 1917. Rett sør for Granlimoen ligger naboplassen [[Sjølimyra (Kongsvinger gnr. 11/6)|Sjølimyra]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv.]]
}}
På '''[[Granlimoen under Granli|Granlimoen]]''' var det et skiftende antall [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] under Granli i tidligere [[Vinger kommune]]. Før 1900 ble de slått sammen til ''en'' plass. Så lenge garden Granli het Gumpungrud, het plassene naturlig nok Gumpungrudmoen. 

De to første vi vet om på Granlimoen er husmann Gunder Gundersen (1787 – 1857) fra [[Moa (Kongsvinger gnr. 9/17)|Moa]] under Kabberud og kona Berte (1780 – 1843) på Torp i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Tre av parets fire døtre vokste opp, Ingeborg født i 1813 på Torp, Olia i 1816 på Moa og Anne i 1819 på Granlimoen. 

Som enkemann giftet Gunder seg i 1847 med Anne Marie Mortensdatter (1797 – 1866) fra [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. De fikk ingen barn sammen, men Anne Marie hadde flere fra før, og datteren Berthe Magnusdatter født i 1837 og svigersønnen Kristian Olsen født i 1829 fra Langeland nedre i Vinger tok over som husfolk på Granlimoen i 1859 to år etter Gunders død.

Berthes mor bor sammen med dem som ”Føderaadskone” på Granlimoen ved folketellingen i 1865. På plassen er det fire barn: Erik født i 1859, Marthe i 1860, Andrea i 1862 og Olivia i 1863. Året etter, samme året som barnas mormor Anne Marie døde, fikk de sønnen Gunerius. I 1865 har familien 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og litt rug og bygg, og satt 2 tønner poteter.

På en '''annen''' plass på Granlimoen bodde to søstre i 1865, Marte og Ragnhild Torsteinsdatter henholdsvis 67 og 48 år gamle. Den yngste var ugift, og den ene av hennes to sønner, Ole som var sønn av Haagen Toresen fra Dahl i Eidskog, overtok som husmann her etter sin tante Marte. 

Det var også en '''tredje''' husmann på Granlimoen dette året, Arne Larsen født i 1825 fra [[Sandbakken (Kongsvinger gnr. 10/63)|Sandbakken]]. Han hadde i 1864 giftet seg med Olea Olsdatter født i 1826 fra Skaarebraaten i [[Brandval kommune|Brandval]]. I 1865 hadde Olea og Arne barna Berthea født i 1855, Olea i 1859 og Arne i 1862.

I 1875 hadde han og naboen Ole Haagensen like mye av både åker og husdyr, bortsett fra at Arne hadde gris noe Ole ikke hadde. De sådde hver 1 skjeppe rug og 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter og fødde 1 ku, 1 kalv og 3 sauer.
 
Ole giftet seg i 1876 med Anne Kristine Hansdatter fra Borgenholt i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og fikk barna Ragnhild i 1877 d. s. år, Martinus i 1878, Andreas i 1879, Thorvald i 1882, Hilda i 1884, Ole i 1886 d. s. år, Olaf i 1887 og Marie (1889 – 1891).

Ved folketellingen i 1891 er det to plasser på Granlimoen, og begge har feilaktig fått navnet Kabberudmoen. Det riktige er nok Granlimoen for Arne er fortsatt ”[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] under Granli i Vinger”. Naboen Ole er titulert ”Husmand, jordbrug, Dagarbeider paa Gaarden”.

I 1900 er det bare en plass på Granlimoen, og her finner vi Arne Larsen som nå er enkemann og bor sammen med yngste sønnen Arne Arnesen (1862 – 1942) og hans familie. Arne hadde i 1885 giftet seg med Karen Andrea Pedersdatter (1864 – 1915) fra [[Kabberudbråten (Kongsvinger gnr. 9/6)|Kabberudbråten]], og sammen hadde de tre døtre, Borghild Amalie født i 1889 og tvillingene Pauline og Olga i 1891.

Arne Larsen døde i 1905, og året etter tok sønnen Arne over på Granlimoen. Han fortsatte det nybrottsarbeidet som faren hadde påbegynt og hadde til slutt 35 dekar under plog. 

Arne Arnesen var en av [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sophies]] betrodde menn. Når hun om sommeren oppholdt seg på [[Skinnarbøl]], var det ikke sjelden hun ville ta seg en tur opp til Granlivarden. Da ble Arne Arnesen budsendt for å føre dronningens hest. Som enkemann giftet Arne seg på ny i 1917 med Karen Johannesdatter Hotakka født i 1888 på [[Nabben (Kongsvinger gnr. 148/99)|Nabben]] på [[Brandval Finnskog]]. Sammen fikk de datteren Ruth i 1918. Disse tre bor også på Granlimoen ved folketellingen i 1920.

Arne Arnesen arbeidet i mer enn 50 år for Gjems på Granli gård og ble hedret med [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Det Kongelige selskap for Norges Vels]] medalje for lang og tro tjeneste.

Angitte koordinater er omtrentlige.