Vis kilden til Gubbevangen søndre (Kongsvinger gnr. 21/6)

{{Infoboks gard
| navn = Gubbevangen søndre
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 21
| bnr = 6
| type = [[Husmannsplass]]
| altnavn = Børslungsætervangen, Gamlevangen
| bilde = Gubbevangen Embrets hus 2021.jpg
| bildetekst = Storskogen rykker stadig nærmere det lille huset som Embret (Engebret) bygde i 1939. {{Byline|Per Tore Broen|2021}}
}}
{{thumb|Olstad under Lier Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til husmannsplassene Gubbevangen søndre og nordre helt i sørøst og naboplassen [[Vestaberg søndre under Lier|Vestaberg søndre]] samt flere andre plasser på Speismark. Alternativt kart, se [[Ellingsrudsæter under Ellingsrud|Ellingsrudsæter]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
'''[[Gubbevangen søndre (Kongsvinger gnr. 21/6)|Gubbevangen søndre]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] på Speismark i tidligere [[Vinger kommune]], og som trolig også var i bruk som sætervang fra 1770-tallet inntil det ble fast bosetting her.

Da [[Børslungsæter (Kongsvinger gnr. 21/4)|Børslungsæter gnr. 21/4]] omkring 1850 ble solgt til kaptein Thomas von Westen Engelhart på [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier gard]], flyttet tre av sønnene til Nils Eriksen (1784 – 1863) ut som husmenn, Nils og Hans til henholdsvis [[Gubbevangen nordre under Lier|Gubbevangen nordre]] og søndre og Erik til [[Børslungbrenna under Børslungsæter|Børslungbrenna]].  

Kaptein Engelhart stevnet i 1859 Hans Nilsen (1822 – 1913) fordi han uten tillatelse hadde bosatt seg på Engelharts eiendom. Dette endte med forlik, og Hans fikk bli på Gubbevangen søndre. Grunnet plassens forhistorie ble den også kalt Børslungsætervangen. På kart fra år 1800 er plassen benevnt Gamlevangen, se [[Ellingsrudsæter under Ellingsrud|Ellingsrudsæter]].

Hans var en sjelden nevenyttig kar, blant annet var han en dyktig børsemaker. Han var også en jeger det gikk gjetord om, og skyteferdighetene hans var legendariske. Hans sto også for byggingen av ei kvern i Haukåa som renner forbi bruket. Det samme sørget broren Nils for på Gubbevangen nordre noe lenger opp i åa. 

I sitt første ekteskap fra 1847 var Hans gift med Maren Olsdatter (1825 – 1848) fra Åkroken i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Samme år fikk de sønnen Nils Kristian og deretter Hans 21. februar 1848. Hans ble hjemmedøpt og døde 1. mars. Fem dager senere døde også Maren, og mor og sønn ble begravet med en ukes mellomrom.

Hans giftet seg om i 1855 med Ingeborg Hermansdatter (1828 – 1902) fra Tallmoen under Hesbøl i Eidskog. De fikk datteren Maren senere samme år, Nils i 1856, Karen i 1858, Embret i 1863 og Karoline i 1866. Selv om de fire yngstes fødested i følge kirkebøkene var Børslungseter, kan de likevel ha blitt født i Gubbevangen. 
 
Plassen var liten, og i 1865 hadde de ei ku, og hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og satt 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter. Ti år senere fødde de fortsatt ei ku, og halvert mengden bygg og poteter.

Lærer Jørgen Høiby (1893 – 1977) ved Speismark skole hadde i sine yngre år snakket med Embret Hansen om hvordan det var å vokse opp i Gubbevangen i siste halvdel av attenhundretallet. Embret kunne blant annet fortelle dette:

{{sitat|Folk svalt mye sommerstid. Men når bygget ble modent om høsten, ble det stor trafikk på Gubbevangen. Ungene kom med kornposene sine, og de lekte og hadde det moro mens kornet ble malt. De fleste var barbeinte, for slik luksus som sko var en sjeldenhet, i hvert fall så lenge det var bart. Når Hans møller ropte ut at kornet var malt, varte det ikke lenge før de løp av sted med den fattigslige mjølposen. Så var det slutt på sulten for det året.}}

Ved folketellingene i 1865 og 1875 var Hans oppført som gårdbruker og selveier og i 1891 som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]", mens han i 1900 i følge tellingen var uten jord. Ved denne tellingen bodde  Henry Amundsen født i Kristiania i 1889 sammen med Hans og Ingeborg i Gubbevangen. Henry var sønn av deres yngste datter Karoline som døde i mars 1900.

I 1910 har sønnen Embret som nå omtales som Engebret, overtatt som plassbruker på Gubbevangen etter å ha vært til sjøs i flere år. Han livnærer seg i tillegg som tømmermann og også som bøkker. I følge tellingen er ”Det er ikke paa det rene enten han er selveier eller ikke”. Her bor også Engebrets far som nå er enkemann, og plassbrukerkone Elen Anette (Ellen Agnette) Larsdatter født i 1865 fra Torsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Agnette og Engebret hadde giftet seg 1887. Ekteparet var barnløse, og da Agnette døde i 1934 ble Engebret boende alene i Gubbevangen. Ved folketellingen i 1920 framgår det at Engebret er forpakter av Gubbevangen.

4. juni 1939 brant våningshuset ned, og den 77 år gamle Engebret mistet alle sine eiendeler. Siden verken hus eller innbo var forsikret, ble det satt i gang en innsamlingsaksjon som brakte inn noen kroner. Som gammel tømmermann satte Engebret opp ei lita stue som sto ferdig samme høst. 

Engebret Hansen flyttet senere til Vinger gamlehjem på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]]. Den siste brukeren av Gubbevangen søndre døde der i september 1944.  

[[Matrikkelutkastet av 1950]]:  
{| class="wikitable"
|6
|Gubbevangen
|0 mark 46 øre  
|Agnes Delphin
|}
''De angitte koordinater viser til Engebrets hus fra 1939.''