Vis kilden til Gunnar Larssen Øi

{{thumb|Gunnar Larssen Øi.jpg|Gunnar Larssen Øi.|Hentet fra ''Studentene fra 1894'' (1934)}}
'''[[Gunnar Larssen Øi]]''' (født 13. februar 1874 på Øy i [[Åmli kommune|Åmli]], død 8. juni 1966 i [[Stavanger]]) var prest og lektor.

Han var sønn av gårdbruker Lars Ellingsen (1827&ndash;1908) og Helga Gundersdatter (1830&ndash;). Begge foreledrene var fra [[Lunde kommune i Telemark|Lunde i Telemark]], men faren var gårdbruker på Øy ut sitt liv.

Gunnar Øi dro til [[Oslo|hovedstaden]] for å gå på skole. Han gikk på [[Gundersens skole]], men [[eksamen artium]] tok han som privatist i 1894. Etter å ha tatt anneneksamen i 1895, som ga tilgang til høyere utdanning, var han meget raskt ute med [[cand.theol.]]-graden som han fikk fra det [[Universitetet i Oslo|Kgl. Frederiks Universitet]] allerede i 1897. Hobbyen hans i voksen alder ble dogmatiske og eksegetiske spørsmål, og han skreiv mye i ''Norsk Kirkeblad''.

Etter graden ble han først ansatt som huslærer i [[Nes på Romerike]], fra 1898 også personlig kapellan. I 1899 dro han videre til [[Tysfjord]], hvor han jobbet som geistlig og også møtte [[Thora Elisa Øi|Thora Elisa Lind]]. De ble gift i august 1900, og fikk sin første sønn [[Øyvinn Øi]] i 1901. Ettersom Gunnar Øi var prest ei rekke steder i Nordland ble deres neste sønn Lars Jakob født i 1905 i [[Folden]], og Bjarne i [[Bodin]] i 1908. Høsten 1908 ble Gunnar Øi sogneprest i [[Høgsfjord]], hvor parets tredje sønn Helge ble født i 1911 og deres eneste datter Solveig i 1915.

I 1918 ble Øi desuten lektor-vikar i religion og norsk ved [[Stavanger katedralskole|Stavanger offentlige høiere skole]] (fra 1936 Stavanger katedralskole). Fra 1919 tok han denne jobben permanent. Han fortsatte som lektor resten av karrieren, helt til pensjonsalder i 1944.

Adressen i Stavanger var [[Byhaugveien]] 5. Han døde i 1966 og ble begravet på [[Eiganes kirkegård]] hvor seinere hans kone og datter også kom.