Vis kilden til Haalogaland (blad)

<onlyinclude>{{thumb høyre|TDF-19184 B - Kopi.jpg|Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør [[Rasmus L. Eide]].}}</onlyinclude>
[[Fil:Annonse fra Haalogaland i Haalogaland 07.05. 1914.jpg|miniatyr|Egenreklame i Haalogaland 7. mai 1914]]
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}}
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}}
<onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.</onlyinclude>

Konkurrentene var den høyreorienterte ''[[Harstad Tidende]]'' og fra februar 1917 arbeiderpartiavisen ''[[Folkeviljen]]'', som da ble flyttet fra [[Sjøvegan]] til Harstad. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.)
 
Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[den første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hanssen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av ''Haalogalands'' egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt.

Problemene ble så mange at det i [[1925]] ble konkurs og nytt selskap overtok umiddelbart. Men i [[1928]] ble det på ny konkurs og [[Kvedfjord Sparebank]] overtok boet. De solgte trykkeriet og gården i [[Havnegata 20]] til [[Ole Iver Aas]] ([[Aas & Søns Boktrykkeri]]) i [[1930]]. I [[1934]] ble også forlagsretten til bladet overtatt av Ole Aas.

Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud.