Vis kilden til Hans Birger Egeberg

{{thumb|Hans Egeberg.png|Arrestantkortet på Hans Birger Egeberg|[[Justismuseet]]|1945}}
'''[[Hans Birger Egeberg]]''' (født [[27. mars]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[4. oktober]] [[1945]] i [[Trondheim]]) var medlem av [[Sonderabteilung Lola|Rinnan-banden]] under [[andre verdenskrig]], og var den første fra denne spesialavdelinga under [[Gestapo]] som ble domfelt og henretta. 

Før krigen ble han utdanna som modist (hattemaker) i Paris. Den egentlige drømmen hans skal ha vært å bli akrobat.

Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] den 1. mai 1942, men hadde allerede sommeren 1941 latt seg verve til [[Den norske legion]] som [[frontkjemper]]. I forbindelse med at han lot seg verve ble han benåda fra en fengselsdom av [[Sverre Riisnæs]]; Egeberg skal ha hatt seks dommer mot seg for forskjellige forhold. Etter en tid der ble han overført til [[SS-Fallschirmjägerbataillon 500]]. Bakgrunnen ser ut til å ha vært en forseelse. Den 29. mai 1942 ble han dømt til seks måneders fengsel for å ha forsøkt å unndra seg tjeneste. Fallskjermjegerbataljonen ble opprettet 6. september 1943, og det ser ut til at SS-folk som ble dømt for ulike forseelser fikk mulighet til å gjøre tjeneste der for å gjenopprette sin ære. Minst fem nordmenn gikk inn i avdelinga, og de fire andre vi kjenner til falt der. Egeberg oppnådde graden SS-Rottenführer, tilsvarende [[Korporal|korporal kl. 1]].

I oktober 1944 kom han inn i Sonderabteilung Lola, som var det formelle navnet på Rinnan-banden. Veien inn synes å ha vært at han kom i kontakt med [[Solveig Kleve]], som hadde vært kontormedarbeider hos Rinnan siden 1942. Kleve og Egeberg ble forlova etter kort tid. Han deltok i flere aksjoner, og var aktiv under forhør der han gjorde seg skyldig i svært grov mishandling og tortur. 

Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] ble han den første fra Rinnan-banden som ble stilt for retten, og dette ble nærmest en prøvesak for de mest alvorlige tilfellene. Blant tiltalepunktene var tortur av [[Magnus Hægbert Caspersen]]. Han ble arrestert natt til 3. mars 1945. Flere medlemmer av Rinnan-banden var aktive i mishandlinga, og Egeberg ble omtalt spesifikt som den som brukte en glødende ildrake for å brenne inn et hakekors på låret hans. Også andre mishandla Caspersen, som fikk store skader. 

I [[Frostating lagmannsrett]] fikk han den 15. august dom lydende på livsvarig straffarbeid. Han ble domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og grov legemsbeskadigelse. Det vakte oppsikt at han ikke ble dømt til døden, og saken ble anka til [[Høyesterett]]. Dommen falt der den 20. september 1945, og det ble da skjerping til dødsstraff.

Henrettelsen av Egeberg ble gjennomført ved skyting på [[Kristiansten festning]] den 4. oktober 1945. Dette var den andre henrettelsen som følge av rettsoppgjøret, etter at [[Reidar Haaland]] var skutt på [[Akershus festning]] den 17. august 1945.