Vis kilden til Harald Gråfell

{{Infoboks monark
| bgfarge       = 
| navn          = Harald II Gråfell
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| tittel        = Konge av Norge
| regjeringstid = ca. [[961]] til ca. [[970]]
| valgspråk     =
| fødselsnavn   = Harald Eiriksson
| fødselsdato   = ca. [[935]]
| fødested      = 
| bortgang      = ca. [[970]]
| dødssted      = Hals ved Limfjorden (Danmark)
| foreldre      = [[Eirik Blodøks]] og [[Gunnhold Gormsdatter]]
| ektefelle     = 
| barn          = 
}}
'''Harald II Gråfell''' (født ca. [[935]], død ca. [[970]] i [[Danmark]]) var konge av Norge fra ca. [[961]] til sin død. Han var sønn av [[Eirik Blodøks]] og [[Gunnhold Gormsdatter]]. 

Harald styrte landet sammen med flere av sine brødre, kjent kollektivt som ''[[Eirikssønnene]]''. Norges selvstendighet var på dette tidspunkt svak, og de var i stor grad avhengig av velvilje fra sin morbror [[Harald Blåtann]]. Maktbasen ser ut til å ha vært på [[Vestlandet]], slik den var for faren Eirik og farfaren [[Harald Hårfagre]]. De blir i sagaen framstilt som hardstyrere, og moren blir framstilt som den som står bak og trekker i trådene. Det ser ut til at det var seks Eirikssønner, men selv dette er det tvil om; det kan ha vært fem. De vokste opp utenlands etter at Eirik Blodøks ble fordrevet fra Norge. Alle Eirikssønnene fikk kongsnavn, men Harald framheves som overkonge. Hva som ligger i dette er uklart; det er i det hele tatt usikkert hvor klart definert det norske riket var på et så tidlig tidspunkt.

Under farbroren [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre]]s regjeringstid angrep Eirikssønnene Norge flere ganger, med støtte fra Halard Blåtann. Håkon den Gode falt i [[slaget ved Fitjar]] ca. [[961]], og Eirikssønnene ble dermed konger i Norge, under Harald Blåtanns overherredømme. De befestet sin makt blant annet ved å drepe [[Sigurd Ladejarl]], en av Håkon den Godes menn.

Harald Blåtann skaffet Eirikssønnene makten, men han vendte seg senere mot dem. Muligens var det [[Håkon Sigurdsson]], Sigurd Ladejarls sønn og etterfølger, som sto bak intrigene som førte til dette bruddet. Skaldekvadene forteller at Harald Gråfell falt i kamp mot dansker i Limfjorden. Håkon Sigurdsson ble jarl over hele Sør-Norge, og de andre Eirikssønnene flyktet fra Norge. Dermed var Hårfagre-ættens tid over, og Norge ble siden styrt av flere ladejarler under dansk overherredømme.

Tilnavnet ''Gråfell'' navnes i en skaldestrofe, som antagelig er fra kongens egen tid. Snorre forteller at Harald skaffet seg en kappe av gråfell, det vil si saueskinn, fra to islendinger som lå i [[Hardanger]]. I senere tid har man lansert teorien om at det heller viser til at Harald handlet med [[gråverk]], det vil si ekornskinn, fra Nord-Norge.