Vis kilden til Haukelia øvre under Sigernes

{{Infoboks gard
| navn = Haukelia øvre
| sokn = Vinger
| altnavn = Haukaalien
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 22
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
|ryddet=Noe før 1820|målform=bm|bilde=Olstad under Lier Kongsvinger kart 1884.jpg |bildetekst=Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til de to husmannsplassene i Haukelia, naboplassene [[Olstad under Lier|Olstad]] og [[Fåfenga under Lier|Faafænga]] samt flere andre plasser på Speismark. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}

[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Haukelia øvre under Sigernes|Haukelia øvre]]''' på Speismark under Sigernesgarden Paulsmoen gnr. 22/4 i tidligere [[Vinger kommune]] ble ryddet litt før 1820.

Lenge var det to plasser her, Haukelia øvre og [[Haukelia nedre (Kongsvinger gnr. 22/31)|Haukelia nedre]], som ble ryddet samtidig. Bureiserne Morten Pedersen Liukoinen og Peder Hansen Hotakka satt opp hvert sitt våningshus, og som skikken var hos de gamle finner, bygde de felles badstue. Badstua ble også brukt som oppholdsrom og til tørking av korn. Til å begynne med brente de også rugbråter. 

Her omtales '''Haukelia øvre''':

Morten Pedersen (1777 – 1843) av den skogfinske slekta Liukoinen fra Lindberget i [[Brandval kommune|Brandval]] ryddet Haukelia øvre av den [[Leksikon:Rå rot|råe rot]]. Han hadde i 1815 giftet seg med Olia Pettersdatter Soikkainen (1788 – 1868) fra Utgårdstangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Før de kom til Haukelia bodde de på [[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)|Brenna]] under [[Skansgarden]] hvor de to eldste barna var født, Peder i 1816 og Karen i 1818. Sønnen Martin ble født på bureiserbruket i 1820, etterfulgt av Berthe i 1823, Johannes i 1826 og Lars i 1828.

Peder Mortensen Liukoinen (1816 – 1898) og kona Anne Johannesdatter (1817 – 1899) fra Grobøl i Brandval tok over som husfolk etter hans foreldre. De inngikk ekteskap i 1841 og fikk sitt første barn Olia ett år seinere og deretter Morten i 1844, Johannes i 1846, Martin i 1849, Anne i 1851, Karen i 1853, Bertea (1856 – 1863) som døde av hoggormbitt, Peder i 1859 og Oline i 1862. 

Ved folketellingen i 1865 er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] Peder Mortensen og kona Anne Johannesdatter og fem av barna i Haukelia øvre. Her bor også Olias datter på 2 år og Mortens mor, ”Føderaadskone” Olia Pettersdatter, som nå er 77 år.

Dette året hadde de 4 kyr og 8 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere kunne de fø 4 kyr, 1 kalv, 2 sauer og 1 geit på plassen. De sådde litt bygg, en snau tønne havre, 1 tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Sønnen Johannes Pedersen som i 1878 giftet seg med Eline (Lina) Sjønnesdatter (1847 – 1925) fra Kvernhaugen, Ullern i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] ble bruker i Haukelia øvre etter faren og livnærte seg i tillegg som snekker. Eline og Johannes fikk tvillingene Anna Pauline og Jørgen i 1880, Mina Sofie i 1882, Inga Emilie i 1884 død s. år, Betsy Karoline i 1885, Ole i 1888 og Oscar i 1890. I løpet av en uke i juli 1891 døde Anna, Jørgen, Mina Sofie, Betsy Karoline og Ole av [[difteri]].

I lokalavisa [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] den 17. februar 1962 ble følgende skrevet om denne tragedien :
 
{{sitat|Lina og Johannes Haukelia på bruket av samme navn i Speismark krets i Vinger hadde seks barn og levde et enkelt og arbeidsomt liv i ei stue i sørhellinga mot Haukelisjøen. (..) Eldste-jenta fikk en dag forespørsel om hun kunne komme og passe en liten, syk gutt i Holersetra ikke så langt unna, og hun gjorde det. Det gikk ikke bedre enn at jenta også ble dårlig mens hun passet gutten, og hun måtte få gå hjem igjen. Hun hadde vondt i halsen. 

Det gikk ikke lenge før de andre søsknene også fikk vondt i halsen, alle sammen unntatt spedbarnet. Sammen hva foreldrene gjorde, så ble barna verre og verre og døde, den ene etter den andre. Mannen dro til bygda for å melde de første dødsfallene, og da han kom tilbake igjen, lå to til av barna på likstrå. Fem av barna døde. Også den lille gutten som jenta passet, strøk med. Merkelig nok ble ingen av de andre barna i kretsen angrepet av sykdommen, selv om de hadde lekt sammen med Haukeli-barna i tiden før sykdommen brøt ut.|Journalist [[Torbjørn Tjernsberg]]}}
{{thumb|Haukelia og Speismark skole Kongsvinger 1967.jpg|Flyfotoet fra 1967 viser Speismark skole omtrent midt i bildet. I nordøst ses låven i Haukelia øvre. Våningshuset i [[Haukelia nedre (Kongsvinger gnr. 22/31)|Haukelia nedre]] ligger rett vest for skolen med låve/fjøs bortenfor. [[Statens kartverk]].}}
Husmann Johannes Pedersen døde i 1897, og ved folketellingen i 1900 er den gjenlevende sønnen Oscar nå ti år. Mora Eline er oppført som husmannsenke med jord. Sammen med dem i øvre Haukelia bor tjenestedrengen Holger Halvorsen 16 år og enke Marte Torsteinsdatter født i 1824 som forsørges av det offentlige.

I 1920 har Oscar overtatt som husmann, mens Eline nå er ”Husmor for sønn”. Eline døde i 1927 og Oscar flyttet fra Haukelia og kjøpte seg bruk på Rasta. Det var trolig etter dette at [[Haukelia nedre (Kongsvinger gnr. 22/31)|Haukelia nedre]] og øvre  ble slått sammen til en plass med gnr. 22/31. Oscar Haukelien døde i 1969.

Våningshuset i Haukelia øvre var borte, mens låven kan ses på flyfotoet fra 1967. De oppgitte koordinatene angir låvens beliggenhet. I dag (2021) er hustuftene så vidt synlige.