Vis kilden til Jødeparagrafen

<onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}}
'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] &mdash; om enn med en noe endret tolkning fra [[Høyesterett]] i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:

<blockquote>
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»	
</blockquote>

Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1687]] om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt. </onlyinclude>