Vis kilden til Jan-Otto Eek

[[Fil:Jan-Otto Eek.jpg|miniatyr]]
'''[[Jan-Otto Eek]]''' er prest, lokalpolitiker og amatørbotaniker. Han ble født i [[Askim]] i [[1944]] og vokste opp der. Her fullførte han examen artium i [[1963]] og studerte deretter ved [[Menighetsfakultetet]]. I [[1972]] ble han ordinert til prest i [[Greverud kirke]], og han var bataljonsprest i Brigaden Nord-Norge fra [[1972]] til [[1975]], med [[Heggelia leir (Målselv)|Heggelia]] ved [[Målselv]] og [[Setermoen]] ved [[Bardu]] som tjenestesteder. Fra [[1976]] til [[1984]] var han residerende [[kapellan]] i [[Narvik]] fra [[1976]] til [[1984]], residerende [[kapellan]] i [[Mjøndalen sogn|Mjøndalen]] fra [[1984]] til [[1995]] og deretter sogneprest i det nyopprettede [[Mjøndalen sogn]] fram til han gikk av med pensjon i [[2009]]. I [[2013]] utga han boka [https://www.nb.no/items/8bf44090f108e7c49f83be8aeba45453?page=0&searchText=%22Eek,%20Jan-Otto%22 Mjøndalen kirke 1983-2013: livet i arbeidskirken].

Eek har engasjert seg i arbeidet for dialog og respekt på tvers av livssyn og etniske grenser. Han bidro til studieheftet [https://www.nb.no/items/5dd51ee24bd95ce2a67bb740cbfc23c7?page=0&searchText=%22Eek,%20Jan-Otto%22 «En misjonerende kirke» (2003)] og prosjektet «Menighet i bevegelse». Han har også arbeidet aktivt for å få til et samarbeid mellom [[Den norske kirke]] og den kopitiske kirken i [[Egypt]], og han vært styremedlem i [[Drammen og Omegn Tros- og Livssynsforum]]. I [[2015]] var han med og startet organisasjonen [[Åpen Folkekirke]], og han sto på deres liste ved [[kirkevalg]]et i [[2015]] og [[2019]]. 

Eek har vært aktiv i lokalpolitikken, og fra [[1987]] til [[1995]] var han gruppeleder for [[Sosialistisk Venstreparti]] i kommunestyret i [[Nedre Eiker]]. Han markerte seg blant annet i naturvernspørsmål, som motstander av å bygge golfbaner som truet naturmangfoldet. Han var også en talsmann for å bevare [[Herman Wildenvey]]s barndomshjem i [[Portåsen]] og gjøre det til en kulturinstitusjon. 

Han er kjent som et ivrig friluftsmenneske, og han har ofte kombinerte dette med prestegjerningen, blant annet gjennom å lede pilegrimsvandringer og friluftsgudstjenester på fjelltoppen [[Sirikjerke (Eiker)|Sirikirke]]. Stien som fører dit har etter hvert blitt kjent som «presteveien».<ref>[https://www.nb.no/items/8aa9756dca0e2df1db7f9f2a6ce555cc?page=5& Drammens Tidende 23/6-1002]</ref> Som amatørbotaniker har Eek deltatt i registrering av sjeldne og truede orkidéarter og bidratt til å gjøre [[Eiker]] kjent som landets viktigste «orkidébygd». Han har holdt en rekke foredrag og skrevet artikler og bidratt til bøker om dette emnet, blant annet artikkelen [[Marisko (Eikerminne 1991)|«Marisko»]] i [[Eikerminne 1991]] og bøkene [[Skogene mellom Drammenselva og Eikeren (1996)]] og [[Blant orkideer og furutrær : opplevelser i Nedre Eikers flora]] (1996).
<br>
<br>