Vis kilden til Jemtland

{{thumb|Åre gamla kyrka.JPG|Høst ved Åre gamla kyrka.|Commons-brukeren Andreaze|2014}}
'''[[Jemtland]]''', som i dag har det svenske navnet '''Jämtland''', var fra [[1178]] til [[1645]] en del av det norske riket.

Området ble kristnet rundt år 1000 og kom under erkebiskopen i Uppsala. Handelsinteressene drog imidlertid jemtene mot vest, mot Norge. Da området ble tatt av birkebeinerkongen [[Sverre Sigurdsson]] i 1178, hadde det i en tid vært en selvstyrt bonderepublikk, uten noen egentlig statsforvaltning. Jemtlendingene beholdt en del av sin selvstendighet. Det omtales i kilder fra middelalderen som ''óystræ rikinu'', «det østlige riket». Området ble organisert som et [[len|underlen]] til [[Trondhjems len]]. I ''[[Store norske leksikon]]'' skriver [[Helge Salvesen]] og [[Erik Opsahl]] at Jämtland  «ikke [ble] en fullt integrert norsk landsdel på linje med for eksempel [[Trøndelag]], men hadde en posisjon innenfor den norske kongens velde mer lik et [[skattland]]». 

Under [[Hannibalfeiden]] ble området adskilt fra Norge, og ved [[freden i Brömsebro]] 1645 tilfalt Jemtland og nabolandskapet [[Herjedalen]] Sverige. I [[1657]] og [[1677]] ble Jemtland forsøkt gjenerobret. Det første forsøket mislyktes, men i 1677 ble de svenske styrkene jaget ut av Jemtland. Mange av innbyggerne oppfattet de norske styrkene som befriere, og [[snapphane]]r drev geriljakrigføring mot svenskene. Men gjenerobringen ble kortvarig da nordmennene måtte trekke seg tilbake fordi [[Trondheim]] var truet.

Jemtland var også oppmarsjområdet for det svenske angrepet mot Trøndelag i [[det andre Norgesfelttoget]] i 1718 under [[store nordiske krig]], som imidlertid endte med [[Karolinernes dødsmarsj]].

Det er bevart en del kulturminner fra tida før Jämtland ble svensk. Gamlekirka i Åre er til dels fra 1100-tallet. Frösö kyrka ved [[Östersund]] ble bygd på 1200-tallet, men bygningen ble sterkt skadd i en brann 1898. Begge kirkene ligger ved St. Olofsleden (pilegrimsleden).

Slekta [[Due (slekt)|Due]] kommer fra Duved i Åre sokn. Den første fra familien som er kjent i Norge, er Ole Larsen Due (1696–1755) og hans bror Jonas Larsen Due, som bosatte seg i Trondheim og tok navnet Due.