Vis kilden til Kvernbråten (Kongsvinger gnr. 74/21)

{{Infoboks gard
| navn  = Kvernbråten
| altnavn = 
| førstnevnt  =  1600-tallet
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1911
| gnr  = 
| bnr  = 74/21
| type  = Småbruk (tidl. [[husmannsplass]])
| bilde = Kvernbråten gnr. 74.21 Kongsvinger 1956.jpg
|bildetekst  = Kvernbråten. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}
}}
{{thumb|Kvernbråten og Kvernstuen Brandval vestside kart 1800.jpg|Kvernbråten med Kvernstuen i sør på kart fra 1800. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
'''[[Kvernbråten (Kongsvinger gnr. 74/21)|Kvernbråten]]''' var en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Ramsøien på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. 

Plassen lå ved Odalsvegen, på nordsiden og 200 m øst for dammen ved Breen mølle. Plassen finnes avmerket på kart fra år 1800, men skal ikke være bebodd ved folketellingen 1801. Mens Breen hadde [[Kvernstuen (Kongsvinger gnr. 77/61)|Kvernstuen]] som møllerbolig, virket Kvernbråten som bolig for møllerne til garden Ramsøien. Fra 1820-tallet kjenner vi oppsitterne her.

Johannes Mikkelsen var født 1794 på østsida (Skyberg). Han var møller og ble i 1821 gift med Marie Olsdatter, født 1799 på Frysjøberget i [[Grue kommune|Grue]]. (To steder skrives Johansdatter i kirkebøkene). De fikk mange barn, blant annet Maren i 1821, Martin i 1822, Ole i 1824, Marthe i 1826, Maren i 1828 og Johanne i 1830. Så kom Christian i 1833, men han levde bare åtte uker. Arne kom i 1834, en ny Christian i 1837 og Mathea i 1839. Sønnen Ole født 1824 overtok ved mølla, og han var også hjulmaker. Han ble gift med Maren Olsdatter, født 1829 fra Fjeld. De hadde sammen ni barn. 

Ved tellingen 1865 bor Ole og Maren sammen med sønnen John 12 år, Maria 7 år, Olea 4 år og Johanna 1 år. Mor til Maren er 63 år og enke og losjerer på plassen. Kvernbråten var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 3 sauer og 1 gris. Avlingen besto av litt bygg og litt havre. I 1875 hadde plassen også 1 ku, 3 sauer og 1 gris. Det ble satt 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og noe havre. Sønnen John overtar.

John Olsen, født 1853, ble neste møller. Han var gift med Indiane Juliusdatter fra Petterud. Ved tellingen 1900 har de overtatt og bor sammen med seks barn: Ole født i 1883, Magnhild i 1885, Julius i 1887, Othilde i 1890, Ingeborg i 1893 og Johanne i 1896. Ole og Maren lever fortsatt og Ole benevnes hjulmaker og snekker. Datteren Maren født 1868 bor på plassen som syerske og har datteren Margit Augustsdatter født 1899. Ved tellingen 1910 er det tre generasjoner på plassen: John og Indiane, barna Julius og Ingeborg, kusine Margit og bestemora Maren som nå er enke. Plassen ble utskilt i 1911, med skjøte til John Kværnbraaten i 1915. I 1940 overførte enka Indiane skjøtet til svigersønnen Johan Øverby, gift med datteren Magnhild, og Johan står som eier i 1950: 
{| class="wikitable"
|21
|Kværnbraaten
|0 mark  16 øre  
|Johan  Øverby
|}