Vis kilden til Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)

{{Infoboks gard
| navn = Lønnhøgda øvre
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 7
| bnr = 18
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|utskilt=1951|førstnevnt=1799|altnavn=Lønhøiden øvre, Lønhøyden øvre, Øverhøgda|bilde=Lønnhøgda øvre gnr. 7 18 Kongsvinger.jpg|bildetekst=Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda øvre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}<nowiki/>

{{thumb|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Øvre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Nedre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}

'''[[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet ble kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønhøgda nordre]] og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda øvre var Halvor Eriksen (1762 – 1841) og kona Gunhild Torgalsdatter (1771 – 1853). Halvor var sønn av Erik Halvorsen og Lisbeth Pedersdatter Hotakka på Tomteberget under Fagernes, mens Gunhild var datter av Torgal Halvorsen og Maria Grellsdotter Kavalainen på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Gunhild og Halvor giftet seg i [[Vinger kirke]] i 1788 og fikk ti barn i årene fram til 1815.

Det har blitt fortalt at i mai 1799 møtte Halvor Eriksen Lønhøiden på tinget med skinnet av en ulv han hadde tatt i snare på Ausbølskogen, og fikk skuddpremie for den.

Ved første brukerskifte her var det uenighet mellom far og sønn om bruksretten til plassen. Halvor stevnet derfor sønnen Erik Halvorsen (1793 – 1852) for forlikskommisjonen i februar 1827. Det ble imidlertid forlik, og Erik og kona Ingeborg Andersdatter (1795 – 1876) fra Nessætra i Eidskog kunne ta over plassen mot å gi foreldrene hans [[føderåd]]. Erik og Ingeborg ble foreldre til fem barn i årene 1819 til 1839.

Datteren Gunhild (1822 – 1890) giftet seg i 1846 med Erik Simensen (1817 – 1889) fra Sigernes og var brukere av ''Lønhøiden'' i 1865.

På plassen kunne de dette året fø 2 hester, 3 kuer og sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 3½ tønne poteter.

I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr, 1 kalv og 9 sauer, sådde 1 tønne bygg, 1½ tønne havre, noe grønnfór og satte 2 tønner poteter.

I årene fram til 1867 hadde Gunhild og Erik fått ni barn, og i 1891 hadde sønnen Karelius Eriksen født 1853 overtatt på Lønnhøgda øvre etter at begge foreldrene døde vel et år tidligere. Karelius kone, Maren Eriksdatter, var født i 1852 og kom fra [[Hestbekken under Overud|Hestbekken]]. De hadde giftet seg i 1879 og fått en datter samme år, og fram til 1891 hadde barneflokken økt til fem. 

Maren Eriksdatter Lønhøiden var i 1900 oppført som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmandsenke med Jord]]", og familien flyttet senere til [[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]] og var der i 1910, og det kom nye folk hit.

Ingebret Kristiansen født 1866 og den ett år yngre kona Olivia Olsdatter flyttet fra Lønnhøgda midtre til øvre noe før 1910, og hadde da fem barn i alderen 5 til 14 år. Ved siden av jordbruksarbeidet på plassen livnærte Ingebret seg som skogsarbeider og tømmerkjører. 

Senere flyttet Kristian Karlsen (1833 – 1914) fra Hvitsandtangen hvor de var i 1900 og 1910 og Dorte Olsdatter født 1850 fra Brænna til Lønnhøgda øvre. De ble etterfulgt av sønnen Ole Kristiansen Lønhøiden (1883 – 1967) som i 1917 giftet seg med Hilda Mathilde Hansdatter (1891 – 1965) fra Bakken i Brandval. Ved folketellingen i 1920 har de barna Ida Dagny født i 1918 og Olaug Helene i februar 1920. Her bor fortsatt Oles mor, Dorte, og 14 år gamle Håkon Tom Evan Grimsgaard født i Kristiania og forsørget av Vinger fattigvesen. Ole Kristian var i hovedsak sysselsatt i skogen. I 1922 fikk ekteparet sitt tredje barn, Mimi Elida, og i 1925 Henry Kristoffer.

Ole Kristian Lønhøiden fikk skjøte på eiendommen i 1952.
{| class="wikitable"
|18
|Lønhøgda øvre
| 0 mark 80 øre
|Ole Kr. Lønhøiden
|}