Vis kilden til Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)

{{Infoboks gard
| navn = Lønnhøgda nordre
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 7
| bnr = 17
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|utskilt=1951|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
{{thumb|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).|}}
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her. 

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda. 

Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune|Grue]] og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739. 
 
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp" Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka. 

I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. 

"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid. 

Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden. 

Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av guttene, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]], og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn.  

På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893 – 1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.
{{thumb|Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg|Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre.|Per Tore Broen (2020)}}
Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. Ved folketellingen i 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her har bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og  dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født i 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.

Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar i 1937. Alle brukte Lønhøiden som familienavn.

I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. 
{| class="wikitable"
|17
|Lønhøgda nordre
|0 mark 70 øre
|Aksel Lønhøiden
|}
Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996). Han hadde i 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Inger Lise født i 1948, Leif Kristian i 1949 og Odd Werner i 1951.