Vis kilden til Lajos Juhàsz

{{thumb|Juhász.jpg|Lajos Juhász, statsarkivar i Oslo 1972-1980.|Irene Johansen Rødsten}}
'''[[Lajos Juhàsz]]''' (født 17. mars [[1912]] i [[Budapest]], død 27. juli [[1990]] i [[Oslo]]) var historiker og arkivar. 

Juhàsz var født i Budapest i 1912 og hadde en omfattende og grundig utdannelse bak seg i realfag, latin, gresk, historie, geografi, psykologi og pedagogikk før han 24 år gammel tok lektoreksamen og fikk statsstipend i historie ved det Historisk-filosofiske fakultet i Budapest. I 1937 ble han dr.phil. på en prisbelønnet avhandling om ungarsk sosialhistorie på 1500- og 1600-tallet. I perioden 1936-42 var Juhasz universitetsassistent, og amanuensis i årene 1942-44. Paralellt med dette var han fra 1941 ansatt i Nasjonalbiblioteket i Budapest som assistentbibliotekar og bibliotekar. I årene 1942-44 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[Wien]] og lektor ved Universitetet, og i årene 1944-48 var han sekretær ved Ungarsk Institutt i [[München]]. 

I årene 1949-50 oppholdt Juhàsz seg i Paris, og i 1951 slo han seg ned i Norge. Han ble norsk statsborger i 1959. I Norge hadde han forskjellige stillinger i næringslivet, samtidig som han etter hvert tok opp igjen sine historiske studier. Juhàsz' publikasjoner viste at man her sto overfor en interessant forsker, og [[Aftenposten]] referer til ham som "utlendingen som har blitt ekspert på Oslo" gjennom en bokanmeldelse av [[Byminner]] i 1966. I november 1965 fikk han et treårig forskerstipend fra NAVF med arbeidsplass på [[Oslo Bymuseum]]. Fra 1.desember 1968 gikk han over i fast stilling som arkivar ved [[Statsarkivet i Oslo]]. Han overtok ledelsen av denne institusjonen 1. januar 1972.

Da han ble statsarkivar, hadde han som forsker en betydelig vitenskapelig produksjon bak seg både i det opphavelige hjemlandet sitt og her i landet. Hans egen forskningsinnsats kom i særlig grad til å konsentreres om tre hovedtema: byutvikling, sosial- og demografisk historie og arkivhistoriske tema. Juhàsz var en meget flittig bidragsyter i [[St. Hallvard]] og i Byminner i nærmere tredve år, og flere av hans arbeider er å regne som klassikere. I norsk historiografi vil trolig Juhàsz bli stående som den som åpnet for den moderne historisk-demografiske forskning i vårt land. Da hans artikkel "Demografiske kriser" kom i [[Heimen]] i 1971, hadde han allerede i flere år vært en nyttig veileder og ressursperson for studenter og yngre forskere. 

Han giftet seg i 1962 med Mimmi Alice Larsen (f. 1921).