Vis kilden til Lambertseter (gård)

{{thumb|Lambertseter gard.JPG|Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.|Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).}}
'''[[Lambertseter (gård)|Lambertseter]]''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]], adresse [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen, som er oppført senest [[1825]], er bevart. Bygningen ligger mellom [[Lambertseter skole]] og [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 4-6.

Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet ''Sæter'' på [[1500-tallet]]. Tidlig på [[1600-tallet]] ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I [[1660-årene]] kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] [[Niels Toller den yngre]]s eie.

Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.

Fra 1913 drev seinere stortingsmann [[Arne Rostad]] gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.