Vis kilden til Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)

{{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-201 1.jpg|Ludvig Aubert|Fra [[Yngvar Nielsen]]: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', [[Gyldendal]] (Kristiania, 1910)}}
'''[[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)|Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]]''' (født 22. november 1838 i [[Christiania]], død samme sted 5. februar 1896) var jurist og fra 1866 professor ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. Han var i 1884 justisminister i [[Aprilministeriet]]. 

Ludvig var eldst av sju søsken. Foreldrene var [[Ida Dorothea Aubert (1811-1900)|Ida Dorothea]] (f. Mariboe) og [[Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807-1887)|Ludvig Cæsar Martin Aubert]]. 24. november 1864 giftet han seg med forfatterinnen [[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Elise Aars]] og paret fikk seks barn.

Aubert tok juridikum i 1860 og var som student en kort tid ansatt som amanuensis ved [[Universitetsbiblioteket]]. Da han var ferdig utdannet startet han som sorenskriverfullmektig ved [[Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete]]. I 1864 ble han universitetsstipendiat i lovkyndighet ved Universitetet i Christiania og senere samme år lektor, i konkurranse med [[Marcus Pløen Ingstad (1837-1918)|Marcus Pløen Ingstad]]. I 1866 rykket han opp til professor, en stilling han holdt i nærmere 30 år, fram til sin død. Aubert ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 og ved universitetet i Berlin i 1890.

I 1884 var Aubert justisminister i [[Christian Schweigaard|Schweigaards]] kortvarige ministerium. 

I 1877-79 var han formann for veksellovkommisjonen, som utarbeidet felles lov med Danmark og Sverige. Han var Norges representant ved den folkerettslige kongress i Paris i 1894. Aubert ble ofte tilkalt som assessor i Høyesterett.

Aubert ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].