Vis kilden til Mayer Aschkanaze

{{thumb|Mayer Aschanaze.gif|Portrett hentet fra Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget.}}
'''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, [[Ukraina]]<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i [[Kristiania]]) var en jødisk [[rabbiner]] og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet [[Norges grunnlov]] til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref> Han skrev og ga ut [[Haakon VII|kong Haakon]]s og [[dronning Maud]]s stamtavle - helt tilbake til Odin.<ref>Mendelsohn 1987:426</ref>

I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]] i Kristiania.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref> 

Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den israelitiske menighed i Kristiania (1889-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være ''mohel''<ref>Den som utfører rituell omskjærelse.</ref>. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904. 

To år etter at han hadde sluttet i D. I. T. ble altså Aschanaze rabbiner for Adath Jeschurun, også omtalt som Israels Menighed i Christiania. Men de to menighetne ble slått sammen under navnet [[Den israelitiske menighed]] i Christiania allerede i 1906. Her fungerte Aschanaze som rabbiner, og vigselsretten som han hadde fått da Adath Jeschurun ble opprettet, fulgte med.

Mayer Aschanaze døde av hjerneslag i 1908, bare 58 år gammel. Hans enke ([[Feige Taube Fanny Aschkanaze (1880–1943)|Feige]], født 1880) og to av hans døtre (Sarah og [[Edda Aschkanaze|Esther]], født hhv 1904 og 1906) ble i 1942 deportert til Auschwitz og døde der.<ref>Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995</ref>