Vis kilden til Neptun sildoljefabrikk

{{thumb|Melbusettfrahaugnyken.jpg|Tettstedet [[Melbu]] sett fra [[Haugnyken]]. Neptun sildoljefabrikk på Svinøya ytterst.|Mathrong|2003}}
'''[[Neptun sildoljefabrikk]]''' ble etablert på [[Melbu]] i [[Hadsel kommune]] i 1910 av [[Christian Frederiksen]], og ble lagt ned i 1986, blant annet som følge av at sildebestanden ble borte. 

Fabrikken hadde ved etableringen svært moderne produksjonsutstyr, og var den første i Norge som begynte med amerikanske prosessmaskiner med hydrauliske presser, basert på en kontinuerlig produksjon. Den sysselsatte mellom 40 og 60 arbeidere og produserte sildolje og fiskemel. Kapasiteten ble utvidet allerede i 1912 etter en brann, og i 1918 ble fabrikken også utvidet  med en hermetikkfabrikk på 300 m², samt et bygg med kontor og arbeiderbolig på 17 rom.

Perioden fra etableringen til etter [[første verdenskrig]] var en høykonjunktursperiode, som kom samtidig med et stort og rikt sildefiske. De første årene ved sildoljefabrikken var derfor gode, og overskuddet fra Neptun ble benyttet til å utvide driften og kjøpe opp andre fabrikker.

Før [[andre verdenskrig]] gikk fabrikken konkurs, men ble gjenoppstartet i 1941 av Gunnar Frederiksen som bygde opp et større fiskefiletanlegg på Melbu, hovedsakelig med tysk kapital. På grunn av Frederiksens og bedriftens disposisjoner under krigen, ble den overtatt av [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]], og fra 1946 inngikk den som et produksjonsanlegg under Statens Fryseri, Melbu. Frederiksen døde i 1948, før landssviksaken mot ham kom opp for rettsapparatet.

En brann samme år ødela imidlertid det store to etasjers mellageret, samt deler av fabrikken slik at store deler av produksjonen måtte foregå utendørs i flere år. I 1963 ble bedriften et aksjeselskap, og på 1970-tallet var det store store investeringer, i 1979 ble anlegget kraftig modernisert ved hjelp av distriktenes utbyggingsfond, i utbedring av kaiene, mottaksanlegg, produksjonsutstyr og lageranlegg.

Da sildebestanden utover på 1970-årene nesten ble utryddet av det omfattende fisket, gikk fabrikken over til å produsere med lodde, men da også den var truet, måtte produksjonen stanse. I 1986 ble fabrikken lagt ned og utstyret ble solgt til Marokko, der det brukes til å produsere fiskemel til en lokal kyllingfarm. 

Fabrikken er i dag et industrielt kulturminne og har siden 1991 huset [[Norsk Fiskeindustrimuseum]], som igjen er en del av [[Museum Nord]]. Anlegget inneholder blant annet en restaurant.

Fabrikkanlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]].