Vis kilden til OBOS

{{thumb|OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|OBOS’ administrasjonsbygg på [[Hammersborg torg]] i Oslo, oppført 1963-64. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Marmorberget i 1958 0028640.jpg|[[Marmorberget|Marmorberget borettslag]] på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] fra 1952-1954, ark. [[Erling Viksjø]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1958}} 

'''[[OBOS]]''' (Oslo Bolig- og Sparelag, opprinnelig OOBS, Oslo og omegn Bolig- og Sparelag) er et [[boligbyggelag]] i [[Oslo]] og omegn. Det ble grunnlagt [[19. august]] [[1929]], og er med over 300&nbsp;000 medlemmer (juni 2012) landets største boligorganisasjon. Laget har siden starten bygget mer enn 100&nbsp;000 boliger, og forvalter mer enn 144&nbsp;000 boliger. De fleste er i Oslo kommune, men OBOS har også borettslag i andre kommuner. 

Den første lederen for OBOS var [[Martin Strandli]], leder for bygningsarbeiderne i Oslo. En annen viktig initiativtaker var arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Under deres ledelse ble det første [[borettslag]]et, kalt [[Etterstadslottet]] på folkemunne, reist på [[Etterstad]] i [[1931]]. Organisasjonsmodellen var hentet fra Sverige, hvor man hadde innført kooperativ boligbygging, der andelslag bygger rimelige boliger for medlemmene. Det var bolignød i Oslo, og mange slet med å finne et sted å bo til en overkommelig pris. 

I [[1935]] endret laget navn til Oslo Bolig- og Sparelag, og fikk en avtale med [[Oslo kommune]] om å være kommunens byggende organ. Fra [[1946]] skjøt byggingen virkelig fart, for med opprettelsen av [[Husbanken]] det året oppsto et effektiv trekantsamarbeid der Husbanken finansierte, kommunen stilte tomter til disposisjon og OBOS bygde. Da byggingen av drabantbyen [[Lambertseter]] begynte i [[1952]] sto OBOS helt sentralt i prosessen. I [[1960-åra|1960-]] og [[1970-åra]] sto laget for mye av utbyggingen av drabantbyer som [[Manglerud (strøk)|Manglerud]], [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Tveita (strøk)|Tveita]], [[Ammerud]], [[Romsås (strøk)|Romsås]] og [[Holmlia (strøk)|Holmlia]]. 

I [[1977]] endret Oslo kommune politikk, og begynte å selge tomter til markedspris. Fra [[1982]] sluttet man også delvis med prisregulering på borettslagsboliger, og OBOS ble dermed en boligutbygger med samme vilkår som andre. I senere tid har OBOS spredt sin virksomhet utover i landet, og har pr. 2017 avdelingskontorer i [[Bergen]], [[Elverum]], [[Fredrikstad]], [[Hamar]], [[Stavanger]], [[Trondheim]], [[Tønsberg]] og [[Ålesund]].