Vis kilden til Othilie Tonning

{{thumb|Othilie Tonning omkr 1910.jpg|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.|Ukjent / Oslo museum}}
'''[[Othilie Tonning|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøy (Stavanger)|Lindøy]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]].

Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).

Othilie Tonning vokste opp på [[Lindøy]] utenfor [[Stavanger]]. Familien bodde i noen år i [[Stangvik]] ved [[Kristiansund]], og flytta så tilbake til Stavanger. Hun tok i 1882 [[middelskole]]eksamen der. I ungdomsårene var hun fritenker, og hun var blant annet kjent for å røyke sigar og å gå med stokk – slikt menn gjorde. [[Frelsesarmeen]] ble etablert i Norge i 1888, og Tonning begynte å gå på møter der. Hun ble omvendt, og i 1890 ble hun Frelsessoldat. 

I 1891 ble hun bedt om å komme til Kristiania for å fungere som bokholder på Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun ble så korpsleder i [[Skien]] i 1892. Senere hadde hun samme rolle i [[Risør]] og [[Kragerø]], og hun var også leder for Frelsesarmeens Handelsavdeling gjennom tre år. I 1898 ble hun leder for organisasjonens sosialarbeid, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensa med obersts grad i 1924. I 1929 ble hun leder for kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen, og dette var hun til sin død. 

Gjennom hennes tid i lederposisjoner i Frelsesarmeen ble det etablert omkring seksti ulike institusjoner, blant annet barnehjem, aldershjem, sommerkolonier og krisehjem. Det var i 1901 at hun tok initiativ til julegrytene, for å samle inn penger til virksomheten blant fattige. I 1919 tok hun så initiativet til å få reist ei julegran på Universitetsplassen, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd. Mange leverer julegaver til vanskeligstilte under dette treet, og disse fordeles så av Frelsesarmeen. 

Fra 1908 til 1916 satt Tonning i Kristiania bystyre. Hun satt i formannskapet fra 1908 til 1910. Hun var valgt inn på [[Avholdsfolkets liste]], og hadde ikke partipolitiske tilknytning. Fra 1913 til 1915 var hun medlem av komiteen av 1912 angående utvandringslovgivningen, og fra 1919 til 1924 satt hun i komiteen til revisjon av lov om arbeidsledighetsforsikring og arbeidsformidling. Dette var et viktig skritt på veien mot et offentlige sikringsnett og en velferdsstat. 

Tonning ble viktig i arbeidet med å skape aksept for Frelsesarmeen blant folk flest. Organisasjonen er i dag en av de som nyter høyest tillit i befolkninga, og Tonnings åpenhet og varme var en viktig faktor i armeens tidlige år. Hun ble kjent som «slumsøstergeneralen» og «kvinne med det varme hjertet».

Hun skrev flere kristelige sanger, blant annet «Kristus, vi har deg til høvding utkåret» og «Mosen».

I tillegg til arbeidet for fattige, engasjerte hun seg også blant annet i kampen for kvinners stemmerett. 

I 1910 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. [[Haakon VII]] bekosta en byste av henne som ble gitt til Frelsesarmeen, og denne står nå i organisasjonens museum i hovedkvarteret i Oslo. 

Etter hennes død i 1931 ble hun bisatt fra [[Calmeyergatens Misjonshus]], som var fullsatt. Langs veien til gravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] sto det sørgende folkemasser som ville vise henne den siste ære. 

[[Othilie Tonnings vei (Oslo)|Othilie Tonnings vei]] i Oslo og [[Othilie Tonnings vei (Stavanger)|Othilie Tonnings vei]] i Stavanger er oppkalt etter henne. I 1988 ble det utgitt et frimerke med hennes portrett i anledning Frelsesarmeens hundreårsjubileum.