Vis kilden til Pilegrim

En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker{{thumb|Kamskjell.jpg|Pilegrimssymbol fra Santiago de Compostela i Nord Spania|Truls Erik Dahl}} reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv,Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap.

I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen). 

Det er også kjent at nordmenn reiste til andre land som pilegrimer i middelalderen. Et eksempel er Endrid Hallvardsson fra [[Fron]], som i [[1390]] fikk reisepass for å dra til Vadstena kloster i Sverige som pilegrim<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=522&s=n&str= DN I, nr. 521]</ref>.

Et annet eksempel på en person som reiste utenfor Norge illustrerer samtidig en annen side ved pilegrimsreiser. Særlig i middelalderen, men også nå, var det vanlig at man la ut på pilegrimsferd på bot, for å gjøre opp for synder man hadde begått. I [[1325]] ble [[Ragnhild Tregagås]] benådet av biskop [[Audfinn av Bergen]] etter at hun hadde blitt kjent skyldig i å utøve trolldomskunst. Som vanlig var, ble det en benådning til en mildere straff, så i stedet for dødsstraff ble hun ilagt livsvarig streng faste og syv år pilegrimsferd til steder utenfor Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8246&s=n&str= DN IX, nr. 94]</ref>.