Vis kilden til Pilsner

{{thumb|Faksimile Stavanger Aftenblad 1898 Schous bryggeri.JPG|Annonse for pilsner fra Schous Bryggeri i ''Stavanger Aftenblad'' 1898. Øltypen hadde ikke hatt sitt virkelige gjennombrudd i Norge, og alle dets påståtte helsebringende effekter må nevnes for å lokke kunder.}}
'''[[Pilsner]]''' eller ''pils'' er et undergjæra, lyst øl. Det har navn etter byen Pilsen (i dag  Plzeň) i [[Böhmen]], i dagens [[Tsjekkia]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble pilsner den mest populære øltypen i Norge, og den holder stand til tross for økt interesse for andre øltyper. Generelt kan det sies at om man bestiller «en øl» eller «en halvliter» på et norsk utested er det pilsner man får, såfremt man ikke er på et mikrobryggeri og i stedet får et oppgitt blikk.

Pilsnerølet har sitt opphav i «den bayerske metode». [[Bayerøl]] er et undergjæra øl som revolusjonerte tysk ølproduksjon. I Böhmen skal ølet ha vært av varierende kvalitet, og Bürger Brauerei inviterte den bayerske ølbryggeren Josef Groll for å lage et eget bøhmisk øl. Han kom opp med en øltype som fikk merkenavnet ''Pilsner Bier''. Det er lysere og lettere enn bayerølet, med tydelig bitterhet fra [[humle]]. I likhet med bayerølet er pilsner et [[lager (øl)|lagerøl]], en betegnelse som er vanlig som fellesnavn blant annet i Storbritannia, men som i Norge ble særlig knytta til [[lagerøl|landsølet]]. Pilsner holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol. Det lages også alkoholfritt og lavalkoholholdig øl av pilsnertype. 

Den dominerende pilsnertypen i dag knyttes gjerne til det danske bryggeriet Carlsberg, og har en noe blassere farge enn det originale pilsnerølet. Det tsjekkiskproduserte ølet, og merker som følger deres metode, har en mer ravgul farge enn det meste av det som produseres av pilsner i Norge.

Pilsner har blitt brygga i Norge siden 1800-tallet, men det var som nevnt etter andre verdenskrig at det tok over for bayerølet. Årsaken var motviljen mot alt som var tysk etter krigen; det tsjekkiske ølet var «lettere å svelge».

[[Folkeaksjonen for pilsen]] ble grunnnlagt i 1979 for å forhindre en plan om å «vanne ut» pilsnerølet, det vil si redusere alkoholinnholdt. Etter å ha fått over 200&nbsp;000 betalende medlemmer i løpet av ni måneder klarte aksjonen å presse Sosialdepartementet til å droppe dette forslaget.