Vis kilden til Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)

{{Infoboks gard
| navn = Sætersæter midtre
| førstnevnt = 1810
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[ fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 56
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1956.jpg|bildetekst=[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]] til venstre. Sætersæter nordre/midtre til høyre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}|altnavn=Midtre|bnr=18}}

{{thumb|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til de 3 Sætersæterplassene.  Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]], Sætersæter midtre og [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)|Sætersæter søndre]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

'''[[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre og senere et småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].  

Opprinnelig var Sætersæter midtre den fjerdedelen av Sætersæter søndre som Erik Pedersen født 1782 fikk overdratt i 1810 fra sin far Peder Eriksen Aakre (1747 – 1820). Ved skiftet etter Peder i 1822 ble Eriks bruksrett utvidet til halvparten og overført til Sætersæter midtre noe som betydde en varig deling av plassen. Erik var Peder Eriksen og Berte Olsdatter Lerruds (1760 – 1835) eldste barn av i alt åtte. 

Erik Pedersen giftet seg i 1811 med Anne Olsdatter født 1785 i Juven. Her på Sætersæter midtre fikk ekteparet sju barn: Berte i 1811, Rønnaug i 1814, Olia i 1816, Peder i 1819, Anne i 1822, Ole i 1825 og Eli i 1827. 

Etter at Erik og familien flyttet ut var det skiftende brukere av plassen fram til Ole Arnesen født 1809 fra Råbekk under Lystad på [[Brandval Finnskog]] og Olea Arnesdatter født 1809 fra [[Føsker under Lier|Føsker]] kom hit litt før 1840. Ekteparet fikk fem gutter og to jenter: Arne i 1833, Andreas i 1835, Silla i 1840, Ole i 1843, Eli i 1846 d. s. år, Edvard (1848 – 1852), Edvard (1858 – 1862). De fire yngste barna var født på Sætersæter midtre. 

I 1865 har den nest eldste av barna, Andreas Olsen, overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]]. På plassen bor i tillegg til Andreas og kona Märta Andersdotter født 1837 på Helgeboda, Eda i [[Värmland]] deres to barn Olivia 3 år og Ole 1 år samt barnas besteforeldre som føderådsfolk. Familien hadde dette året sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre, satt 2½ tønne poteter, og hadde 2 kyr og 4 sauer.

Andreas Olsen ble etterfulgt av Torsten Olsen født 1840 og kort etter av Torstens bror Gulbrand Olsen (1841 – 1918). Torsten og Gulbrand var sønner av husmann Ole Torstensen og Maren Gulbrandsdatter på naboplassen [[Sønsterud under Sæter nordre|Sønsterud]]. Ole og Maren var de to siste på Sønsterud, og begge døde på Midtre i 1887. 

I 1875 er det Gulbrand som er husmann på Midtre. Han hadde i 1864 giftet seg med Gunne Olsdatter (1840 – 1898) fra i [[Lilleset under Lier]], og ved folketellingen dette året har de sønnen Ole født i 1864 og døtrene Maren født i 1866, Olava i 1868, Gurine i 1870 og Sofie i 1874. På Midtre har de nå 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.   

Det  ble flere barn på Midtre i årene som fulgte: Marie i 1877, Gunerius i 1879 og Aksel i 1883. Ved tellingen i 1891 bor disse tre barna fortsatt på Midtre mens de fem eldste har flyttet ut.

I 1911 oppførte Gulbrand Olsen Sætersæter nytt våningshus og fjøs. Gulbrand døde i 1918, og ved folketellingen i 1920 er det yngstebarnet Aksel Gulbrandsen som har overtatt og er sysselsatt som jord- og skogbruksarbeider for And. H. Kiær & Co og har "Drift av husmannsplass" som bierverv. Aksel hadde i 1905 giftet seg med Olga Mathilde Olsdatter (1885 – 1929) fra Bratbakken i Sør-Odal. Sammen hadde de barna: Leif Georg født i 1904, Gudrun i 1906, Gulbrand i 1909, Alfred i 1912, Olaf 1915 og Morten i 1921. 
{{thumb|Sætersæter gnr. 56. 18 og 19 Kongsvinger 1943.jpg|Sætersæter på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Aksel Sætersæter kjøpte eiendommen i 1937. Den ble skyldsatt fra bnr. 14 som gnr. 56/18 med 25 øre i skyld. Samtidig ble [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] skyldsatt fra bnr. 13 som gnr. 56/19 med 16 øre i skyld. Begge ble matrikulert som Sætersæter nordre. Aksel døde i 1939, og hjemlene ble i 1947 overført til sønnen Leif Georg Sætersæter: 
 
{| class="wikitable"
|18
|Sætersæter nordre
|0 mark 25 øre  
|Leif, Sætersæter
|}
Leif Sætersæter og kona Margit Hansdatter Nordli (1900 – 1992) fikk barna Alfred født i 1930 og Leif Magne i 1941. Leif døde i 1977 og Margit i 1992. Leif Magne Seterseter overtok etter sine foreldre. Han ble gift med Berit Larsen fra Bærum og fikk sønnen Roar i 1962 og datteren Anita i 1965. 

Låven som fortsatt står i 2020, skal være et par hundre år gammel og stamme fra Nordre.