Vis kilden til Sibille Sørum

<onlyinclude>'''[[Sibille Sørum|Sibille Kristoffersdatter Sørum]]''' (født i [[Vivestad]] i nåværende [[Tønsberg kommune]] ca. 1772, død i [[Våle kommune|Våle]] i nåværende Tønsberg 4. november 1837) var bondekone og en kjent [[haugianer]]. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»</onlyinclude><ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:244</ref>

Hun var datter av gårdbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og  Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.<ref>Unneberg, S.H. 1970:957.</ref>

Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gårdbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.<ref>Unneberg, S.H. 1961:613-614.</ref>

I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, [[Gunhild Høyjord]].<ref>Heggtveit, H.G. 1905-1911:245</ref> Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt. 

Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til dem i den haugianske vennekretsen i [[Eiker]], [[Drammen]], Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.