Vis kilden til Skegvegr

'''[[Skegvegr]]''' var ei bygd i dagens [[Lier kommune|Lier]] og [[Asker kommune|Asker]] kommuner. Den tilsvarte området som i dag heter [[Lierskogen]] samt gården [[Solli (Asker gnr 95)|Solli]] i Asker. Grensegårdene [[Jerpåsen (Asker gnr 94)|Jerpåsen]] og [[Padderud (Asker gnr 93)|Padderud]] i dagens Asker ser også ut til å ha blitt regna med til Skegvegr.<ref>Larsen 2001: 92.</ref> Navnet er med i ''[[Røde bok]]'' fra 1390-åra, og da var Skegvegr en del av [[Tranby sokn]] i [[Lier prestegjeld]].<ref>''Røde bok'': 260.</ref> Vi finner det et halvt århundre tidligere også, i et diplom datert 25. mai 1347: «j Allnastadum er liggr a Skiægveghs skoghe. j Trandabiar sokn», altså «I Onestad som ligger i Skegvegrs skog i Tranby sokn».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=9779&s=n&str= DN XI nr. 37].</ref>I ''Biskop Jens Bilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597'' brukes navnet ''Skibberudskougen'', som ut fra stedsangivelsen må være en forvanskning av Skogvegsskógr eller Skegvegr. Her brukes det om den østlige delen av Tranby sokn, til grensa mot Asker der den lå den gang.<ref>''Jens Nilssøns visitatsbøger'': 422, jf. note s. 622.</ref> Solli ble i 1669 overført til [[Asker prestegjeld]].<ref>Jf. [[Solli (Asker gnr 95)]].</ref> Navnet Skegvegr ser ut til å ha gått ut av bruk på 1500-tallet. 

Man har ikke funnet noen rimelig tolning av leddet ''skeg-''. ''-vegr'' er enklere, for gjennom Skegvegr gikk veien fra Asker til Lier. [[Olaf Rygh]] nevner det som et forsvunnet bygdenavn: «Skegvegr» var Grændenavn for den østlige Del af Tranby Sogn henimod Grænsen til Asker. Han sier om navnet at «oprindelsen er usikker», og nevner flere navneformer fra diplomer og andre kilder.<ref>Rygh 1967: 337.</ref> I ''Norrøn ordbok'' har man heller ikke våget seg inn på noen tolkning, der står det bare «ei grend i Lier».

Det har vært bosetning i området i hvert fall siden [[bronsealderen]], noe de mange gravhaugene og -røysene vitner om. Totalt er det registrert 111 gravhauger og -røyser der. Morenajorda i området var godt egna for landbruk, og man hadde god beitemark nordover i Bømarka og Sollimarka. Det var også mye god bjørkeskog som ga vinterfôr. Pollenanalyser fra Solli viser at det var beiteland der fra omkring 1700 f.Kr., og at det var fastboende jordbrukere der fra omkring 500 e.Kr. Gården har hele seksten gravhauger fra jernalderen. 

Etter [[svartedauden]] ser det ut til at alle gårder i bygda ble fraflytta. I 1528 viser et skattemanntall at det var øde der fremdeles.<ref>Larsen 2001: 93.</ref> Noe liv var det, for pollenanalyser viser at det var slåtte- og beitemark der også i senmiddelalderen. Utover på 1500-tallet ble ødegårdene nyrydda, og tok stort sett tilbake sine gamle navn.