Vis kilden til Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)

{{Infoboks gard
| navn = Skjæret
| utskilt = 1874
| sokn = Vinger
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 54
| bnr = 45
| type = Fredet utmarksområde (tidligere [[husmannsplass]] og [[småbruk]])
|bilde=Skjæret under Sæter søndre Anders Beer Wilse 1908.jpg|bildetekst=Fotoutsnittet viser to av husene på den tidligere husmannsplassen Skjæret med festningen ruvende i bakgrunnen. Røhnejordet i forgrunnen med kjerrevei på skrå opp mot Vollgata.  {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]|1908}}}}

{{thumb|Skjæret under Sæter søndre kart 1840.jpg|Husmannsplassen Skjæret vest for festningen. Her på kart fra 1840  da Gudmund Gudmundsen sto som eier av Skjæret/eiendom 33. Alternativt kart, se [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. [[Statens kartverk|Kartverkets]] historiske arkiv.}}

[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 54/45)|'''Skjæret''']] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra rundt 1790 og er den søndre av to gamle husmannsplasser vest for [[Kongsvinger festning]] som tilhørte denne gården. Den nordlige plassen hadde navnet [[Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 54/8)|Sæterbakken]]. Her skal vi omtale Skjæret som lå nærmest festningen og som gikk over til å bli en bolig for arbeidere tilknyttet festningen. Muligens er dette plassen som rundt år 1700 omtales som Traastadstuen og Sæterstuen ved grinden, der plassen ligger på grensen mellom disse to gårdene. Men på 1700-tallet er det vanskelig å lokalisere beboerne for det finnes Skjæret-plasser flere steder i sognet.  

Erik Johansen fra Grønnerud var gift med eidskogjenta Marthe Mortensdatter og er de første sikre navnene som kan knyttes til plassen. De kom til Vinger rundt 1785 med to barn og var innom [[Alfspladsen under Traastad søndre|Alvsplassen]] før de ble bosatt på Skjæret rundt 1795. De fikk sju barn fram til 1800, men flere døde. Ved tellingen 1801 oppgis Erik å være snekker og jordløs husmann, og de har da to barn. På plassen bor også Marthes far, enkemann Morten Torstensen som døde her i 1802, samt Marthes halvsøster Goro og hennes mann Hans Hansen som innerster. De har sønnen Gabriel som var født her i 1798. Det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger om disse familiene.

De neste som bor på plassen er håndverkere og arbeidere knyttet til festningen uten at det er nevnt noe om husdyr og avling. Det var også flere som var her kortere tid, men rundt 1820 bodde Hans Hansen og Torine Larsdatter her i flere år. Hans fra Aaklangsberget og Torine fra [[Forside:Kongsberg kommune|Kongsberg]] bosatte seg her etter at de ble gift 1818. De fikk fire barn her før de flyttet rundt 1830.

Hans Larsen fra Skulestadmoen i [[Forside:Grue kommune|Grue]] blir i 1848 gift med Marthe Hansdatter, født 1814 på Alvsplassen. De hadde allerede født to barn, og fikk tre til her på Skjæret de neste årene. Så etablerte de seg i [[Vinger leir|Leiren]], i Kongsvinger by. Ved tellingen 1865 finner vi Hans og Marthe i Grensegata 2 sammen med tre barn og Marthes mor Sigrid Christophersdatter. Hans var murer og vi finner familien her også i senere tellinger og flere generasjoner, se boka «Byen vår – gamle Kongsvinger» side 65.

Gudmund Gudmundsen Johnsrud i [[Brandval]] fikk overtatt plassen på 1830-tallet, og skjøte i 1845 – avmerket som eiendom nr. 33 på kartet fra 1840. Deler av den gamle husmannsplassen ble liggende innenfor [[Kongsvinger]] bys grenser fra 1855. I 1874 gikk eiendommen over til Amund Hansen [[Oppset (Kongsvinger gnr. 51/7)|Opseth]] som da allerede hadde overtatt Sæterbakken lenger nord. Eiendommene ble slått sammen, men adskilt igjen i 1953 – med nye bnr 45 (og 46). Også bnr 6 under gården Traastad søndre ble fra 1892 en del av Amunds eiendom, men kom via Erik Kjernsli og Kristian Olsen i familien Solbergs eie.

Oppgitte koordinater er usikre.

[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
{| class="wikitable"
|8
|Sæter søndre
|0 mark 36 øre 
|Gerda Skarheim
|}