Vis kilden til Tryvannskleiva

{{thumb|Tryvannskleiva 1954.jpg|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1954}}
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0023 1.jpg|Fra Tryvannskleiva med skiheis på toppen.|''Norske skiløpere''|1956}}
'''[[Tryvannskleiva]]''' er en slalåmbakke fra [[Tryvannshøgda]] til [[Store Tryvann]]. Anlegget er siden utbygd med [[Tommkleiva]] og og i 2010 knyttet til [[Wyllerløypa]] til [[Tryvann Vinterpark]].

Den er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Også i årene 1919 til 1924 holdt speiderne skirenn i kleiva hvor de brukte en gammel løype som gikk fra toppen av den senere første slalåmbakken, krysset lkia og inn i Vestkleiva og ned til [[Skomakertjern (Nordmarka)|Skomakertjern]].

Kleiva ble anlagt i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen. Samtidig ble også [[Tryvannstua]] bygget i nærheten av vindfallstømmer. Første renn ble avholdt 1933 i henhold til moderne regler for alpinløp, og vinner var [[Tomm Murstad]]. Etter at Norges Skiforbund hadde tatt slalåm inn i sitt program i 1935, fikk A/S Slepebaner i 1937 tillatelse til å bygge et skitrekk i bakken som åpnet i 1938, som det første skitrekket nord for Alpene. I innstillingen er anlegget beskrevet: «Anlegget utføres med to mindre maskinhus, et på toppen og et ved foten av bakken og med 6 master fra 6 til 8 m høyde over bakken til å feste stålviren på. ...» Anlegget fikk imidlertid også kritikk fra enkelte hold, [[Axel V. Ullmann]] kalte det «Hærverk!».

Senere utbygd med Tårnbakken til et samlet fall 100 meter og en lengde på rundt 400 meter.